Jeg har Crohns - jeg er glad

Selv om Crohns er en tøff sykdom å ha, ser denne bloggeren mange lyspunkter i tilværelsen.

Publisert: 27.01.2022

Jeg fikk Crohns for noen år siden. Jeg ble etter hvert forundret over at Crohns ikke bare var Crohn. Det var så mye merkelig som fulgt med denne sykdommen. Jeg bruker Crohns med S nettopp for at det er så mye som henger sammen med sykdommen.

Det er ikke uvanlig at mange sliter med fatigue, en følelse av utmattelse som ikke blir bedre av søvn og hvile. Noen går ned i vekt, noen ganske mye på kort tid. Det er flere følgetilstander av Crohns, som om det ikke var mer enn nok med diare og magesmerter.

Når en blir medisinert, så er ikke det heller helt problemfritt. Det finnes vel knapt en medisin som ikke har en eller flere bivirkninger. Heldigvis er de vanligste relativt «uskyldige», men noen bivirkninger er slik at en bør ta dem opp med legen sin.

Å ha Crohns er ikke pytt sann. Så hvorfor sier jeg da at jeg er glad?

Jeg har en barndomskamerat som også har en langtidssykdom. Han har mange ganger fortalt meg hvordan sykdommen forandrer karakter fra tid til annen. Selv om vi har ulike sykdommer, diskuterer vi hva vi gjør for å leve greit med sykdommene våre.

En annen venn har jeg fått gjennom fellesskapet i LMF. Vedkommende har hatt sin Crohns i mange år, og mye lenger enn jeg og har hatt min. Vedkommende har gjort seg mange erfaringer som langtidssyk.

Jeg har kunnet snakke med disse to vennene mine. Ikke bare sånn at jeg har satt ord på de tingene som har plaget meg, eller som jeg har vært opptatt av. De hører faktisk meningen bak ordene jeg sier og forstår innholdet og konsekvensene av det jeg snakker om. En ting er det medisinske aspektet, men like viktig det psykososiale.

Er det annet å vente enn at jeg er glad. - Jeg har to personer som forstår! Det har gjort livet som syk mye mindre problematisk når jeg kan snakke med noen som vet hva jeg egentlig snakker om.

Det tok en tid før jeg forsto hva en «likeperson» var og hvor inderlig godt det var å kunne snakke sammen uten å konkurrere om hvem som hadde det verst eller flest plager. Jeg slapp forståsegpåere som hadde lest en annonse i et ukeblad eller hadde hørt om en aller annen mirakelkur. Jeg er glad for at jeg er så heldig å ha to likepersoner som selv har erfaring og har hatt opplæring som likepersoner. Det er enestående godt å være en del av dette «trekløveret».

I løpet av årene som har gått, kom trekløveret vårt innom begrepet «samvalg». Det handlet om at vi som legenes kunder var meningsberettiget i behandlingen og undersøkelsene vi skulle gjennom. Jeg forsøkte meg fram under legekonsultasjonene og stilte spørsmål som: hva er, hvordan virker, noe jeg må være obs på og så videre.

Fastlegen min har jeg hatt i en årrekke. Han kjenner meg. Jeg har også hatt en ganske stabil sykehuslege. Begge «fastlegene» mine har vært utrolig forståelsesfulle. Gjennom årene har vi samtalt mye om hvordan kroppen min har fungert og hvordan den har respondert på ulike tiltak.

For øyeblikket har jeg gått fra Crohns til en Crohn i remisjon. Hvor lenge remisjonsfasen varer, vet jeg ikke. Men med hjelp av mine to likepersoner og mine to leger, så har jeg lært meg til å ha det så godt som jeg bare kan, når jeg nå først er syk.

TH