"Min største frykt er rett å slett å bæsje under akten"

skriver et LMF-medlem. Les hennes tanker og refleksjoner rundt det å ha sex når man er kronisk syk.

Publisert: 26.06.2019

Tekst: Anonym LMF-medlem
Bilde: Pixabay

Dette er sårt, vondt og vanskelig. Og tabu. I mitt stille sinn tenker jeg, "det er vel ikke bare meg?"
Men det er så stille.
Ingen snakker om akkurat dette.

Sex.

Jo, altså, det snakkes mye om sex, men ikke når du har fordøyelsessykdom og fatigue.
Der er døra boltet og låst. 

Når kroppen ikke spiller på lag
Jeg er 43 år. Samboer, mamma og ei livsglad dame. Verdenen min ble veldig annerledes enn det jeg så for meg. Jeg elsker å jobbe. Men kroppen min ville det annerledes. I fjor fikk jeg - etter mange års strev - ufør. Og selv om sorgen er stor, har livet blitt bedre. Den økonomiske sikkerheten er uvurderlig.

Jeg har IBS og IBD, ME og fibromyalgi, blant annet. Fatigue er en stor del av min hverdag. Det samme er utallige dobesøk og en mage som ikke akkurat kan påstås å jobbe på lag med meg. 

«Min største frykt er rett å slett å bæsje under akten»

Når datinga fører til kroppslig kontakt
Som singel møtte jeg noen utfordringer jeg aldri hadde trodd skulle være noe å tenke på. For hva gjør man da, når man skal på date og magen bare vil tømme seg hele tiden? Takk og lov for immodium på blå resept! 

En ting er å date. Men så kommer man jo etterhvert til et punkt der kroppslig kontakt blir naturlig. Det er fint!
Jeg liker sex, jeg!
I hodet!
Kroppen derimot, gjør det til en utfordrende affære.
Min største frykt er å rett og slett bæsje under akten.
Det er lite kult. 

Skremmende å få orgasme
En orgasme er mye muskler i spenn. 

Og ja - det har skjedd. Jeg skeit meg ut under orgasmen.
Jeg prøvde å snakke med legen min, men det var ikke noe å gjøre med det.
Og det er klart det påvirker meg og min seksuelle relasjon. Hvem vil vel bæsje seg ut under sex?
Påfølgende reaksjon blir jo at jeg holder igjen orgasmen - hver gang - i frykt for at det skal skje igjen.
Om magen er litt kranglete unngår jeg sex, for å ikke havne i den situasjonen.
For som de fleste av oss vet; det er ikke akkurat lett å holde igjen tarmen! En ting er å være uheldig på butikken, eller - forsåvidt - hvor som helst ellers.
Ubehagelig det også.
Men i senga! Det føles utrolig ydmykende og innmari pinlig.

Forståelsesfull samboer – men likevel vanskelig
Så. Med en samboer (kom meg gjennom datinga) som er veldig forståelsesfull er jeg trygg og komfortabel på det meste.

Men; ikke akkurat det. Da er det bedre å holde igjen og ikke få orgasme.

I hodet mitt tenker jeg at det er mye man kan gjøre, tømme seg på forhånd for eksempel.
Men det er jo ikke alltid like lett. 
En styrer liksom ikke magen selv.
Den går sine egne veier på akkurat det.

Av praktiske ting kan man jo legge håndduker under?
Joa, men hjelp! Det kan fort bli grisete. Eller sånne kladder kanskje? Gud hjelpe meg så utrolig usexy!
Marerittscenariet er jo at samboeren blir tilgriset av avføring!
Det er ikke akkurat innafor. 

Følelsesladd tema og lite energi i hverdagen
Men altså, selve akten er jo en viktig ting, men det er mye følelser ellers også. 
Fra å være seksuelt aktiv og virkelig ha glede av sex, har livet blitt ganske så annerledes. 

«Når jeg får lyst ender det med at jeg ikke bryr meg om vondtene og bare lar det stå til, men det smerter seg jo etterpå»

Fatigue og fullstendig utmattethet gjør sex til en ganske så slitsom og krevende greie. Kroppen har veldig begrenset med krefter og i hverdagen generelt må jeg tenke nøye gjennom hva jeg bruker kreftene på. 
Lysten er selvfølgelig noe redusert, men hodet henger jo fortsatt på og lyst får jeg.
«Samboeren min er så sexy og fin!»  tenker jeg.
Men det er som et forbigående blaff - fordi det hele krever mye; både av tankeressurser, men også av fysiske ressurser.

"Vondter i kropp og betente ledd gjør det vrient" 

Påfølgende smerter – medaljens bakside
Når jeg får lyst ender det med at jeg ikke bryr meg om vondtene og bare lar det stå til, men det smerter deg jo etterpå.
Vondt å gå.
Vondt å stå.
Vondt å ligge.
Og fullstendig utslitt.
Da er det utfordrende å skulle være mamma - smilende og klar til å smøre nistepakke! 

Sorgprosess – hvor er hjelpa?
Jeg skulle så inderlig gjerne ønske at det var noe hjelp å få, en eller annen plass. At dette var noe legene snakket med meg om. At de hadde noen lure tips eller triks som kunne lette dette - for meg viktige - elementet i livet. 

Å være kronisk syk gir mange utfordringer og mange av utfordringene er "oppe i dagen".
Sorgen over tapt kollegie, manglende deltakelse i samfunnet og tapet av sosial omgang har betydning er alle kjente problemstillinger 
Men, det har også det seksuelle.
Det gjør noe med meg å tape den delen av samlivet.
Det å ikke lenger føle seg attraktiv (selv om samboeren min er utrolig god).
Det er det jeg føler inni meg som får uttelling.

«Vi ønsker vel alle å føle oss "hot as hell" innimellom»

Vi snakker mye om dette hjemme og jeg møter forståelse - men det kunne vært godt med litt kreativ hjelp fra fagfolk.
Rett og slett.
"Denne stillingen gjør at tarmene lukker seg mer.»
«Og denne stillingen, eller å bygge opp med en pute det, minsker presset på bekkenet".
Da jeg gikk gravid og hadde bekkenløsning fikk jeg kreative tips fra jordmoren.

Men nå - nå er det tyst som i graven. 
Derfor skriver jeg dette.

«Sex og seksualdrift er en viktig del av et menneske. Både for å bygge selvfølelsen og egen identitet, men også for intimiteten mellom to som er glade i hverandre.»

Kronisk sykdom er – ja; kronisk.
Den blir ikke borte.
Sex er en del av det voksne livet.
Og det er vel lite som fjerner spenninger i kroppen så godt som en real orgasme!