Ble frarøvet både helse, tenner og økonomi

Irene har erfart at dårlig tarmhelse også betyr dårlig tannhelse - og svekket økonomi.

Publisert: 24.06.2021

Tekst: Anne Kristin Rødelv
 
Norge har et godt utbygget offentlig helsevesen, og utgifter til medisinsk behandling utover egenandelen blir dekket av folketrygden. Dette gjelder ikke tannhelse. For mens man årlig har et egenandelstak for medisinske utgifter, så kan utgiftene til tannbehandling gi store økonomiske utslag. Dette fører til at syke og uføre ikke får nødvendig tannbehandling selv om behovet er stort. 

Tarmhelsen ble dårligere
Irene Myhrehagen har IBD, og har erfart at dårlig tarmhelse også kan bety dårlig tannhelse. 54-åringen har vært hardt angrepet av Crohns siden hun var 12 år og har vært gjennom 35 operasjoner.

– Til tider har jeg nesten bodd på Rikshospitalet, forteller hun.  

Det var ikke bare tarmsykdommen som skulle bli utfordrende. Da Irene var midt i 20 årene, blødde hun stadig fra tannkjøttet. Ekstrem munntørrhet, relatert til både sykdommen og medisinering, førte til svakere tenner og dårlig tannhelse. 

– Resulterte ble at jeg måtte trekke fire tenner, og for å erstatte tennene i overkjeven måtte jeg få flere broer og tenner på stift. 

Det ble ingen varig løsning; broene løsnet og etter hvert ble også resterende tenner i overkjeven dårligere. Irenes tannproblemer fortsatte. I forbindelse med operasjon av bihulene i 2019, oppdaget kirurgen at slimhinnene i munnen ikke var som de skulle. Da hun oppsøkte tannlegen, kunne han bekrefte dette. Starten på 2020 innebar flere operasjoner og trekking av alle tennene i overkjeven. 

– Det føltes som om Crohns tok alle tennene mine, og mens jeg ventet på å få satt inn skruer til nye implantat, kom koronaen med alle sine restriksjoner, forteller Irene. 

Dette resulterte i at hun måtte vente lenge for å få satt inn de nye implantatene. Hun gikk derfor uten tenner i overkjeven i et halvt år. I denne perioden besto kostholdet av ernæringsdrikker, supper og most mat. Det ble laget en protese, men på grunn av kvalme og kvelningsfornemmelser, klarte hun ikke å bruke den. 

– Det jeg har vært igjennom, unner jeg ikke min verste fiende!

Først i november 2020 kom nye tenner på plass i overkjeven, men å få nye tenner så lenge etter, ble heller ikke enkelt. Munnen og tungen måtte venne seg til at det ble trangere om plassen, og igjen ble hun plaget med kvalme og kvelningsfornemmelser. 

– Språket ble også annerledes, og kjæresten min har fått streng beskjed om å rette på meg når jeg har feil i uttalen, sier hun. 

President i Den norske tannlegeforening, Camilla Hansen Steinum, bekrefter at mange har problemer med den orale helsen, grunnet annen sykdom og medikamentbruk. 

– Munntørrhet er en svært ubehagelig og vanlig bivirkning av mange medisiner, og munntørrheten kan medføre økt kariesutvikling og dårlig oral helse, sier hun.

Få refusjonsordninger
Irene er ikke alene om å ha dårlig tannhelse relatert til tarmsykdom. Organisasjonssekretær Hanne Kise anslår at LMF mottar ca. 30 årlige henvendelser angående tannhelse på e-post og til kontakttelefonen. Ifølge LMFs seniorrådgiver Arne Schatten, gjelder disse henvendelsene ofte spørsmål om økonomi og om det finnes refusjonsordninger.

Irene Sanden betjener kontakttelefonen og forteller at de som tar kontakt, oftest tror at de får dekket det meste av tannlegeutgiftene. 

– Når de skjønner at dette ikke er riktig, blir de både fortvilet og sinte. Mange føler seg rett og slett lurt, sier Sanden.

Også Irene Myhrehagen kjenner til fortvilelsen og sinne rundt tannlegekostnadene.

– Å prøve å holde tannhelsen i sjakk har kostet. Det er vanskelig når man i utgangspunktet har lav inntekt og store sykdomsutgifter.

For å klare å betale for all tannbehandlingen opp gjennom årene, har hun fått hjelp både fra tidligere ektefelle og foreldre, og utgiftene har vært store.  
 
– Den siste regningen ble ekstra stor. Kostnadene for nye tenner i overkjeven kom på 160.000 kroner, og av dette måtte jeg betale en egenandel på 20 %. 

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det spesielt personer med lav inntekt som ikke går til tannlege selv om de har behov for det. En rapport1 viser at 7 prosent av befolkningen har hatt et udekket behov; altså hatt behov for å oppsøke tannlege siste året, men likevel har unnlatt å gjøre det. Dette gjelder for flere med mindre enn god helse, 14 prosent - mot 4 prosent blant dem med god helse. Også inntekt spiller en rolle; 11 prosent i den laveste inntektsgruppen har unnlatt å gå til tannlegen, mot 4 prosent i den høyeste inntektsgruppen. Når det gjelder arbeidsstatus, varierer det udekkede behovet mellom 2 prosent blant pensjonistene til 25 prosent blant arbeidsledige. Både uføre og studenter ligger over landssnittet når det gjelder udekket behov. 

Steinum sier til Fordøyelsen at det er all grunn til å tro at situasjonen fortsatt er slik som beskrevet i rapportene fra 2017.

– Det er en del som faller utenfor det systemet som vi har i Norge i dag. Som helsepersonell, er det vanskelig å se at mange ikke får den tannbehandlingen de har behov for, grunnet økonomi.

Egen Facebookgruppe
Som tannlege erfarte Terje Mikkelsen akkurat det Irene forteller. Gjennom mange år møtte han fortvilte pasienter med til dels store tannproblemer, enten relatert til sykdom eller fordi de ikke hadde råd til å gå til tannlege. 

– Når jeg vet at mange av disse sykdoms-følgetilstandene har sitt utspring i munnhulen, begynte jeg å interessere meg for dette, forteller Mikkelsen.

Det har ført til at den pensjonerte tannlegen fra Bergen startet Facebookgruppen «Tannbehandling/økonomi» i august 2020. Gruppens fokus er at sykdommer i tenner, kjever og munnhule bør likestilles med sykdommer ellers i kroppen, også økonomisk. 

– Flere av gruppens medlemmer har delt sine historier i gruppen og i ulike medier. De forteller om store utfordringer i forhold til tannhelse og økonomi, sier Mikkelsen. 

Sju måneder etter oppstart av gruppen har den 67.000 medlemmer. Til høsten er det stortingsvalg, og Mikkelsen har allerede hatt møter med flere av partiene som har tannhelse på programmet.

Frarøvet både helse og økonomi
For Irene som er ufør, utgjør egenandelen på 32.000 kroner en betydelig sum. Hun har måttet benytte arv etter foreldrene for å finansiere nye tenner, og hun er redd for ytterligere utgifter. Nå venter hun på å få rotfylt to tenner, men frykter at hun etter hvert også må få implantat i underkjeven. Til sammen har hun brukt mellom 75.000 -100.000 kroner på tannhelse siden hun fikk Crohns sykdom. 

– Det er ikke riktig at jeg må bruke arv eller låne penger for å betale for en behandling som kommer som følge av tarmsykdommen. Jeg er ikke bare blitt frarøvet helse og tenner, men også økonomien som en følge av et liv med Crohns.