En verden av mageplager del 4

Møt Lisbeth Margrethe som har både irritabel tarm, cøliaki, refluks og Hashimoto tyreoditt

Publisert: 29.10.2019

Tekst: Marte Hegstad
Foto: Privat/Pixabay

Dette er del 4 i LMFs nye artikkelserie "En verden av mageplager". 
Klikk deg inn her for å lese de andre artiklene i serien.

Lisbeth Margrete forteller hvordan det er å leve med irritabel tarm, cøliaki, refluks og Hashimoto tyreoditt

Hva oppleves verst med sykdommen din?
At jeg hele tiden må passe meg for hva jeg kan spise når vi ikke er hjemme, føler meg delvis paranoid, for jeg blir helt utslått ved inntak av noe jeg reagere på. Dette skjer som regel når vi er på besøk eller skal være med på tilstelninger. Det kan da fort gå ei uke el to før jeg er normal igjen. I kjølvannet av dette kommer utmattelsen. 

Om magen trøbler en del for meg, er nok utmattelsen den vanskeligste. 
Tidligere hadde jeg masse overskudd og kunne jobbe lange dager, være ute og gå lange turer.  Nå tåler jeg stress dårlig og er mye trett og sliten - pluss at stresset også påvirker fordøyelsen negativt.

Jeg pendler hver dag, ca 3,5 mil hver vei. Mange ganger må jeg stoppe underveis for å hvile. Ofte må jeg også sove en dupp før jeg klarer å lage middag, og middagshvil er obligatorisk. 

Å bestandig være så uopplagt og sliten tærer på. Å bruke så mye krefter på å holde fokus og lære å ta vare på seg selv og sette grenser - det jobber jeg med hver dag.

"Det er vanskelig. Jeg tenker at det sikkert er mange i samme situasjon som meg, som gjerne hadde ønsket seg et trylleslag i hodet og fått sitt gamle JEG tilbake"
 

Kan du peke på noe positivt sykdommen har brakt inn i livet ditt?
At jeg endelig fikk svar på hvorfor jeg var så mye plaget, at det ikke bare var innbilning.

Og,  at jeg faktisk kan passe meg for mat jeg etterhvert vet jeg reagerer på.

Da jeg fikk cøliakidiagnosen kjøpte vi oss bobil slik at jeg lettere kan ordne meg min egen mat uansett hvor vi er.
 

Hva er dine beste tips til en som er nydiagnostisert?
Meld deg inn i Norges Cøliakiforening (NCF) og søk råd hos ernæringsfysiolog.
Begynn å kartlegg med en gang hva du reagerer på (foruten gluten).

Jeg anbefaler også å bruke brosjyren ”Kostråd ved irritabel tarm lavFODMAP-dietten” fra Helse Bergen.

Prøv å lag din egen mat fra bunnen av istedenfor å kjøpe ferdigprodukter.

Finn deg en hobby som gir glede og avkobling, nyt livet og vær glad for at du endelig har fått svar på dine plager. 


Cøliaki
«Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt.  Ved inntak av gluten blir tynntarmens slimhinne betent, tarmtottene redusert, og evnen til å absorbere næringsstoffer fra kostholdet svekkes,» skriver Norsk Cøliakiforening.

IBS – Irritabel tarmsyndrom
IBS er en betegnelse for mageplager som trolig skyldes avvik i tykktarmens funksjon, og er en fellesbetegnelse fordøyelsesplager.
Symptomene på IBS kan være magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse eller diaré. Graden av symptomer varierer veldig fra person til person.

IBS er en vanlig sykdom som rammer anslagsvis 10-20% av befolkningen. Med andre ord er det et stort problem - for hver enkelt det gjelder og for samfunnet. 
Årsaken til IBS er ukjent.

Sykdommen er godartet, hvilket betyr at den ikke antas å medføre økt dødelighet. Likevel er det mange som opplever redusert livskvalitet. I tillegg til mageplager, assosieres sykdommen også med en rekke tilliggende symptomer som uforklarte muskel og leddsmerter, fatigue (utmattelse) og nedstemthet.

Det finnes ingen medisinsk behandling av IBS, men det er viktig at legen din undersøker deg for å utelukke andre, underliggende årsaker til symptomene. Livsstilsendringer kan bidra til å dempe og kontrollere plagene ved irritabel tarm. Disse kan du få tips til av legen din.

Refluks øsofagitt 
Refluks (halsbrann/sure oppstøt) er en betennelsesreaksjon i spiserøret som skyldes en svekkelse i lukkemuskelen i overgangen til magesekken. Dette kan være medfødt eller forårsakes av brokk, livsstil, overvekt og annet.

Refluxsykdom gir ofte kroniske, tilbakevendende symptomer. Men i dag er både effektiv medisinsk og kirurgisk behandling tilgjengelig. For de med mildere symptomer kan visse endringer i livsstil være nok til at symptomene forsvinner.

Halsbrann er en av de mest vanlige symptomene på smerte fra den øvre del av magesekken. Symptomet er et tegn på reflukssykdom, dvs. magesaft trenger inn i spiserøret. Opptil en fjerdedel av befolkningen sier de har problemer av og til, men bare et fåtall søker noen gang medisinsk behandling sine symptomer.

Hva forårsaker halsbrann?
Halsbrann forårsakes av en svekket funksjon i lukkemuskelen mellom spiserøret og magesekken, og magesaften kommer opp i spiserøret. Spiserøret er ikke konstruert for å tåle den sterke magesaften og gir signaler på smerter eller ubehag, ofte beskrevet som en brennende følelse i halsen eller brystet.

Noen mennesker med uttalte symptomer kan helt unngå betennelsesforandringer i slimhinnen, mens andre som ikke har alvorlige symptomer, kan ha sår. Tidligere har vi sett halsbrann som en livsstilsjukdom. For noen mennesker forverres symptomene etter inntak av alkohol, sitrusfrukter, sjokolade, peppermynte, eller på grunn av noen medisiner.

Hva er symptomene?
Diagnosen reflux er basert på de typiske symptomene der halsbrann eller en brennende følelse i brystet er den vanligste. Andre symptomer som kvalme, problemer med å svelge, en følelse av klump i halsen eller astmalignende symptomer. Noen ganger kan det være vanskelig å forklare hvordan det føles.

Mange har sure oppstøt og andre føler et smertefullt ubehag øverst i magen som flytter seg lenger opp under brystbenet. Reflux-symptomer er ofte beskrevet som svært ubehagelig. De er ikke bare intens og hyppig, men kan også gi bekymring da de noen ganger feiltolkes som hjertetrøbbel.

Det finnes forholdsvis effektiv medisinsk behandling, men noen må også opereres.

Kilde: LMF 

Hashimoto tyreoditt
Hashimotos tyreoditt er en kronisk tilstand med betennelse i skjoldkjertelen. Dette skjer på grunn av en autoimmun reaksjon i kroppen hvor immunforsvaret lager antistoffer som angriper skjoldkjertelen.

Tidlig i forløpet har man symptomer karakterisert med et høyt stoffskifte, mens det etter hvert skifter og man får symptomer på lavt stoffskifte. Det er vanlig at det dannes et en hevelse (et struma) rund skjoldkjertelen, på forsiden av halsen.

Ved for lavt stoffskifte føler man seg ofte generelt slapp, går opp i vekt, fryser lett og kan få smerter i kroppen.

Diagnosen stilles på grunnlag av blodprøver for å sjekke stoffskiftenivåene, samt påvisning av auto-anitstoffer, i tillegg til å se på pasientens sykehistorie.
Tilstanden behandles ved å minke symptomene. Ofte kan man få hormoner i tablettform, avhengig hvor uttalt symptomene på stoffskifteproblemer er.

Kilde: Norsk Helseinformatikk