Flere dyrestudier med alarmerende funn: Lovlige tilsetningsstoffer kan fremkalle tarminflammasjon

LMF ber i et opprop om at godkjenningsorganene snarlig tester om disse tilsetningsstoffene også er farlige for mennesker.

Publisert: 23.08.2020

Tekst: Marte Gylland Hegstad og Miriam Ekelund, Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF).
Foto: Shutterstock

Flere dyrestudier med alarmerende funn:
Lovlige tilsetningsstoffer kan fremkalle tarminflammasjon

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) ber i et opprop om at godkjenningsorganene snarlig tester om disse tilsetningsstoffene også er farlige for mennesker.

Enig med LMF? Signer oppropet vårt her!

LMF vil bruke underskriftene i vår dialog med både Mattilsynet og matvareprodusenter, og i vårt videre interessepolitiske arbeid.

Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) har økt vesentlig i vestlige land de siste 100 årene. Bare i Europa alene er det to millioner mennesker som lider av IBD. Her i Norge var det i 2017 registrert 38 000 pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom - henholdsvis 26 000 med ulcerøs kolitt og 12 000 med Crohns sykdom. Norge er det landet i verden med høyest utbredelse av ulcerøs kolitt per innbygger.

Kan maten vi spiser ha bidratt til å gjøre oss syke?
Flere dyrestudier viser at enkelte tilsetningsstoffer i mat kan endre tarmfloraen på en måte som fremmer tarminflammasjon i forsøksdyr, noe som påvirker både metabolske- og immunresponser på en negativ måte. Stoffene utgjør dermed en mulig helserisiko også for mennesker.

Tilsetningsstoffene det er snakk om, tilsettes maten for å forbedre og bevare konsistensen. Disse konsistensmidlene fungerer også som fortyknings- og geleringsmidler, stabilisatorer og emulgatorer (som gjør det mulig å blande vann med olje og fett). Ofte opptrer flere slike stoffer i kombinasjon med hverandre.

De spesifikke konsistensmidlene studiene gjelder er karragenan (E407), (natrium) karboksymetylcellulose (E466, E467) og polysorbat 80 (E433).

Disse tilsetningsstoffene finnes i noen varianter av blant annet disse dagligvarene: flere typer brød- og bakevarer, tortillalefser, meieriprodukter, iskrem, kjøttpålegg, bacon, kokosmelk, sauser og tannkrem. I tillegg finnes disse stoffene også i enkelte ernæringsdrikker som kjøpes på apoteket/fås på resept.

­Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker, som også er matviter og høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole i Oslo, mener vi har mer enn nok kunnskap til å slå alarm, selv om de fleste studiene er utført bare på dyr.

– Stoffene er testet på dyr før de ble godkjent - og ikke på mennesker. Så når man ser disse nye, negative helseeffektene i dyr, er det jo en total logisk brist å skulle kreve humane studier for å skulle regulere dem. Er dyr bra nok for godkjenning, må de være bra nok for å trekke tilbake godkjenning, sier hun og legger til at det også har vært gjort noe forskning på mennesker rundt disse tilsetningsstoffene.

– Vi vet fra en liten humanstudie på personer med IBD at de som fulgte karragenanfri kost i ett år ikke hadde tilbakefall av aktiv sykdom i perioden. I den gruppen som inntok karragenan (i mindre doser enn det mye industrimat er antatt å bidra med), hadde flere tilbakefall. Så det er jo en indikasjon, poengterer Zinöker.

Kan utløse og opprettholde kronisk inflammatorisk tarmsykdom
Dyre- og menneskestudier har altså vist at karragenan kan utløse tarminflammasjon i forsøksdyr, og føre til hyppigere tilbakefall av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom hos mennesker.

Zinöcker har gjennom mange år fulgt forskningen på sammenhengen mellom tilsetningsstoffer og ulike betennelsestilstander i tarm.

– Jeg mener at dagens evidensgrunnlag gjør at vi bør fokusere på føre-var-prinsippet. Matprodusentene bør stoppe bruken av de aktuelle stoffene så lenge vi ikke vet om de er trygge.

Biologen understreker imidlertid at det ikke er snakk om å problematisere tilsetningsstoffer på generell basis.

– Det er kun de stoffene som har vist seg å fremkalle tarminflammasjon vi ønsker å stoppe bruken av. Dersom testingen viser at stoffene er ufarlige for mennesker i de doser vi får gjennom maten, kan de reintroduseres.

"Dagens evidensgrunnlag gjør at vi bør fokusere på føre-var-prinsippet. Matprodusentene bør stoppe bruken av de aktuelle stoffene så lenge vi ikke vet om de er trygge."

Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker
 

Vi bør velge tryggere alternativer
Sammen med klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth - publiserte Zinöcker i 2017 en større vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nutrients, hvor flere tilsetningsstoffer problematiseres. På bakgrunn av denne artikkelen skrev Zinöcker og Lindseth et påfølgende debattinnlegg i Tidsskrift for Norsk Legeforening.

Zinöcker presiserer at ut fra den kunnskapen vi har i dag, finnes det tryggere alternativer til for eksempel karragenan.

 

– Emulgatoren Lecitin (E322) ser faktisk ut til å ha en gunstig effekt på tarmbarrieren, og dermed på for eksempel ulcerøs kolitt. Guarkjernemel (E412) er et annet eksempel på et konsistensmiddel som ser ut til å være et bedre alternativ. Grunnen til at de problematiske tilsetningsstoffene er mye brukt, er sannsynligvis fordi de er mer kostnadseffektive.

EUs mattrygghetsorgan jobber for tregt - forbrukerne bærer risikoen
Zinöcker opplyser at EUs mattrygghetsorgan EFSA nylig har gjennomført en risikovurdering av konsistensmidler brukt i matindustrien. Rapporten viser at ekspertpanelet var kjent med de negative effektene de omtalte konsistensmidlene hadde på dyrene.

Zinöcker mener det er et paradoks at dyrestudier er gode nok som grunnlag for å godkjenne et tilsetningsstoff, mens de på den andre siden ikke er gode nok som grunnlag for å fjerne et tilsetningsstoff fra markedet når man har dokumentasjon på at tilsetningsstoffene har skadelige effekter.

 – Tilsetningsstoffene er godt testet for om de er kreftfremkallende, gir fosterskade eller akutt/kronisk toksisitet. Men, de er ikke testet for effekten på verken tarmflora eller inflammasjon. EFSA har etterspurt mer forskning på dette feltet og følger med, men i mellomtiden er det forbrukerne som bærer risikoen. Slik bør det ikke være, understreker Zinöcker. Det EFSA i realiteten gjør, er å opprettholde eksponeringen i befolkningen mens tvilen rår.

Ernæringsbiologen mener at det faktum at EFSA har etterlyst flere studier på karragenan og karboksymetylcellulose, viser at de forstår at noe er galt.

– Det de i praksis gjør her er å si: «Vi ser jo at dette ikke er trygt (2018). Er det noen som gidder å skaffe oss mer (og helst humane) data på dette (2020, sånn at vi igjen kan bruke to år på å sammenfatte dette), mens vi bare sitter på hendene våre og gjør ingenting» De kunne utstedt et midlertidig forbud, det ville vært å være føre-var, mener Zinöcker.

"Det er et paradoks at dyrestudier er gode nok til risikovurdering som grunnlag for godkjenning av et tilsetningsstoff, mens det på den andre siden ikke er godt nok grunnlag for å sette inn tiltak når man har dokumentasjon på at tilsetningsstoffene har skadelige effekter."

Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker

Gir lekk tarm
Zinöcker får støtte hos professor emeritus Jan Raa, tidligere mikrobiolog ved Universitetet i Tromsø - som enes i at dette er et paradoks.

– Har emulgeringsmidler i ferdigmat negativ helseeffekt? Svaret er åpenbart JA, men ikke ved at disse stoffene har høy akutt toksisk virkning. Men karboksymetylcellulose (CMC) og andre emulgeringsmidler (karragenan, karbopol og polysorbat) påvirker mikrobiotasammensetningen i tarm ved å fremkalle svake inflammasjoner i tarmepitelene, forteller Raa.

Harald Carlsen som er professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) er enig med Zinöcker om at tvilen rår, men understreker at det er vanskelig å forby visse tilsetningsstoffer basert på et foreløpig tynt grunnlag.

– Vi mangler mye kunnskap; inntaksdata og sammenheng mellom inntak og forekomst av sykdom. Vi mangler også studier som viser en kasual effekt av konsistensmidler på tarmhelse hos mennesker. Det å vise en effekt på tarmfloraen er dessverre ikke nok. Det må i tillegg vises en plausibel sammenheng mellom inntak og sykdom i kontrollerte studier, sier Carlsen.

– Det finnes for øvrig generelle anbefalinger som sier at vi skal redusere inntak av veldig prosessert mat tilsatt mye tilsetningsstoffer, legger Carlsen til.
 

Mattilsynet forholder seg til EFSAs retningslinjer
Cecilie Svenning, seniorrådgiver i Mattilsynet, har tidligere skrevet til Forskning.no at Mattilsynet forholder seg generelt sett til EFSAs risikovurderinger og EUs håndtering av tilsetningsstoffer, og endrer ikke praksis grunnet enkeltstudier.

Professor Carlsen bekrefter at det finnes flere enkeltstudier som trekker i samme retning, og som går langt i å foreslå en virkningsmekanisme for hvorfor emulgatorer potensielt kan gi sykdom i tarm.

– Som Svenning sier; det er foreløpig enkeltstudier, enten i forsøksdyr eller i kunstige in vitro-systemer, og det er altfor tidlig å trekke den slutningen at dette er sykdomsfremkallende hos mennesker. Det er dermed ikke sagt at tilsetningsstoffer ikke kan bidra til sykdom. De studiene som er gjort er uhyre interessante, og dette åpner opp for å studere dette nærmere, sier han og presiserer:

– I dyrestudiene, for eksempel, er rene emulgatorer/tykningsmidler som CMC og Polysorbat 80 tilsatt i drikkevannet, og ikke i selve maten. I tillegg er mengdene brukt i dyrestudiene mye høyere enn det som er realistisk i forhold til et inntak av matvarer som inneholder disse stoffene. Disse poengene i seg selv gjør det vanskelig å trekke en slutning om en sykdomseffekt i en realistisk setting, poengterer Carlsen.

Zinöckers bestrider at mengdene det er forsket på alltid er urealistisk høye i forhold til hva mennesker får i seg gjennom prosessert mat.

– I dyrestudiene vi har tilgjengelig er det litt begge deler, særlig når det gjelder karragenan. Store doser er kjent for å fremkalle inflammasjon raskt, karragenan brukes jo som modell for å fremkalle IBD i mus slik at man kan studere IBD! Men nyere studier viser de samme effekter også ved lave doser. Som sagt var det brukt lave doser i humanstudien. Når det gjelder karboksymetylcellulose, har forskerne etterstrebet å bruke konsentrasjoner som er mulig å få gjennom et kosthold som består av matvarer med disse stoffene, uten å overdrive inntaket. Så dosene er relevante for humant konsum etter min faglige oppfatning. Noen har kritisert at stoffet er gitt i drikkevann (og ikke mat), men jeg er usikker på om det er en relevant innvending, mener hun. 

Professor emeritus Jan Raa bekrefter også at det finnes flere studier som støtter opp under Zinöckers anbefalinger:

– Det er en mengde vitenskapelig litteratur som gir Zinöcker og Lindseth helt rett når de advarer mot emulgeringsmidler i matvarer, og jeg mener selv at langvarig tilførsel av slike stoffer gjennom vestlig ferdigmat kan være hovedgrunnen til den type tarmdysbiose som kjennetegner folk med vestlige livsstilssykdommer.

Hva kan og bør gjøres?
Raa tror imidlertid at det vil bli vanskelig for matvareindustrien å skifte ut konsistensmidler i ferdigmat over natten.

– Men at noe må gjøres er helt opplagt, og analyse av effekten av stoffene på tarmfloraen burde være et absolutt krav til sikkerhetsvurderingen. Alternative konsistensmidler som ikke skader tarmfloraen, må testes ut. Stoffer som forhindrer/motvirker inflammasjonsvirkningen av dagens konsistensmidler, kan være en fremgangsmåte for å redusere inflammasjonsvirkningen.

Zinöcker er ikke fornøyd med Mattilsynets håndtering av denne saken:
– Forbrukerne skal ikke måtte ta risikoen mens regulatoriske instanser somler med å reagere på ny forskning. Føre-var-prinsippet må trumfe økonomiske interesser, presiserer Zinöcker som mener at Mattilsynet bør trekke de aktuelle produktene fra markedet, før vi vet at de er trygge for mennesker.

Seksjonssjef Marie Louise Wiborg, som jobber i Seksjon fremmedstoffer og EØS i Mattilsynet, mener at det ikke er mulig for Norge å forby bruken av disse stoffene.

 

– Regelverket for tilsetningsstoffer er harmonisert gjennom EØS-avtalen. Det betyr at Norge er forpliktet til å ha de samme reglene for bruk av tilsetningsstoffer som EU. Vi har ikke anledning til å ha strengere nasjonale regler på et område som er harmonisert. Endringer i tilsetningsstofforskriften kan bare gjøres i samsvar med forskriften for felles godkjenningsprosedyrer forordning 1331/2008. I tillegg til å sikre trygg mat skal like regler sørge for at varer kan flyte fritt på tvers av landegrensene. Ulike regler vil hindre dette formålet og bryte med EØS-avtalen, sier hun.

 Risikovurdert
– Hva tenker dere om at tilsetningsstoffene det er snakk om gir økt inflammasjon i tarmen hos dyr?

– Det er fint at det forskes på effekter av tilsetningsstoffer. EFSA bruker all tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon i sine risikovurderinger. Bedre datagrunnlag gir bedre risikovurderinger. I mange av tilfellene ber EFSA om mer data for å eliminere usikkerheten.

– Hvorfor er man ikke mer bekymret for økt tarminflammasjon også hos mennesker?

– Alle tilsetningsstoffene som er godkjent til bruk i maten er risikovurdert og risikohåndtert slik at det ikke skal være en helsemessig risiko av betydning for å spise næringsmidler med godkjente tilsetningsstoffer. Under den forutsetningen at næringsmiddelprodusentene følger regelverket, kan forbruker være trygg med hensyn til bruken av tilsetningsstoffene.

– Noen av forskerne vi har snakket med mener at man bør forby disse stoffene til man vet mer – hva tenker dere om det?

– Alle tilsetningsstoffene som er godkjent til bruk i maten, er risikovurdert og risikohåndtert slik at det ikke skal være en helsemessig risiko av betydning for å spise næringsmidler med godkjente tilsetningsstoffer. Regelverket for tilsetningsstoffer er harmonisert gjennom EØS-avtalen. Det betyr at Norge er forpliktet til å ha de samme reglene for bruk av tilsetningsstoffer som EU. Vi har ikke anledning til å ha strengere nasjonale regler på et område som er harmonisert.

Seksjonssjefen forteller videre at Tilsetningsstofforskriften sier at produsent/ bruker av tilsetningsstoffer skal underrette kommisjonen om alle nye vitenskapelige eller tekniske opplysninger som kan påvirke vurderingen av tilsetningsstoffenes brukstrygghet.

– De forskerne som har dokumentasjon på hvordan emulgatorer virker i tarmen, bør sende dataene inn til EFSA. Det ligger en rekke «call for data» ute på EFSA sin hjemmeside, og rett dokumentasjon kan sendes til rett «høring», forteller hun.

Inge Lindseth reagerer på at mattilsynet mener at de ikke har noen makt over denne situasjonen.

– Dersom regelverket ikke kan endres, kunne Mattilsynet kommet med en oppfordring om å unngå bruk, mener han.

 

Også Folkehelseinstituttet stoler på EU-organets vurderinger

Siden Mattilsynet mener at de ikke har myndighet til å forby disse tilsetningsstoffene i mat, har Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer henvendt seg til Folkehelseinstituttet (FHI) for å høre hva de kan gjøre med saken. 

– FHI er representert i EFSA-panelet som vurderer denne type tilsetningsstoffer i mat, men har ikke vært involvert i karragenan-vurderinger. Disse vurderingene er grundige og bruker den siste informasjonen som er tilgjengelig. EFSA bruker den beste ekspertisen som finnes, og vi stoler på vurderinger gjort av EFSA, sier seksjonsleder Dr. Hubert Dirven i Seksjon for Toksikologi og risiko.

Etter å ha lest LMF sin artikkel, sender han følgende kommentar på epost:

«Det er alltid vanskelig å bruke enkelte studier for å trekke konklusjoner, og helsevurderinger må basere seg på hele kunnskapsbildet. Det er viktig at studier i ulike modeller gjort av forskjellige grupper gir samme resultater.  Denne type studier er vanskelig å sette opp siden mange eksperimentelle variabler må kontrolleres. Matriksen som brukes til å dosere disse stoffene (drikkevann vs mat) kan være viktig. Det er viktig at studiene gjøres i friske dyr, med riktig antall dyr i hver gruppe, av erfarne folk i laboratorier med gode kvalitetssystemer og med god karakterisering av test-substansen. I EFSA- rapporten rundt karragenan blir det pekt ut at det er usikkerhet om test- substansen som har blitt brukt i dyrestudier er det samme som er godkjent i Europa som tilsetningsstoff i mat. EFSA peker også på at det er andre usikkerheter og har derfor satt en midlertidig ADI (red. anm: Acceptable daily intake). Her estimerer man hvilke mengder av stoffet man kan innta daglig i løpet av livet uten at det skal representere en stor helserisiko. Det er vanligvis oppgitt i milligram av stoffet per kilo kroppsvekt.). De har også etterlyst mer data som skal leveres innen fem år. EFSA peker på at den lavmolekylære delen av karragenan er mulig assosiert med skadelige effekter og anbefaler at spesifikasjonen for karragenan som brukes som tilsetningsstoff må bli forbedret. EFSA har vurdert effekter på mikrobiomet og inflammasjon i tarmen og etterlyser mer data.»

Ernæringsvitenskapen har lenge vært i en akademisk sidegate
Ernæringsprofessor Carlsen ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) forteller at han personlig synes diskusjonen omkring tilsetningsstoffer i maten og risiko for sykdom er veldig interessant:
– Det er oppsiktsvekkende at en del sykdommer knyttet til tarm er høyt forekommende i samfunn med høy levestandard (vesten). Og det er godt mulig at et økt inntak av konsistensmidler spiller en viktig rolle her. Men dette må undersøkes nærmere i godt kontrollerte og realistiske studier.
 

«Det er oppsiktsvekkende at en del sykdommer knyttet til tarm er høyt forekommende i samfunn med høy levestandard.»

Professor i ernæring, Harald Carlsen (NMBU)

Professor emeritus Jan Raa mener at temaet konsistensmidler er noe som norske ernæringsmyndigheter burde ha grepet fatt i for lengst.

– De har ikke brydd seg om å lage kostholdsråd basert på mikrobene i tarmen, med tanke på å opprettholde en divers og rikholdig (sunn) tarmmikrobiota. Det er trolig en viktigere oppgave enn å plage folk med kaloriregnskap, mettet fett, lite fett etc. som gjør folk både tykke og syke - trolig fordi tilsetningsstoffer som er temaet her, ikke er vektlagt. Ernæringsvitenskapen har dessverre lenge vært i en akademisk sidegate. Men det er ikke bare-bare for folk utenfor denne sidegaten å stå opp mot den etablerte sannhet - selv om den er aldri så feil og vitenskapelig utdatert.

USA forsker på effekten disse tilsetningsstoffene har på mennesker
Professor i mikrobiologi, Benoit Chassaing jobber som gruppeleder for forskning på tilsetningsstoffer og tarmflora ved det amerikanske Georgia State University. Chassaing skriver til LMF at både tidligere og pågående forskning indikerer at emulgatorer kan endre tarmfloraen og forårsake tarminflammasjon. Dette kan videre kan føre til inflammatorisk tarmsykdom og metabolsk syndrom.

I likhet med Zinöckers forskning viser Chassaing´s forsøk på mus at inntak av karboksymetylcellulose (E466, E467) og polysorbat 80 (E433) kan føre til endret tarmflora med påfølgende tarminflammasjon.

«Den dramatiske økningen i tarminflammasjon har oppstått på tross av uendret genetikk, og indikerer at miljøfaktorer kan spille en avgjørende rolle.»

Professor i mikrobiologi, Benoit Chassaing

Den moderne pest
Chassaing kaller inflammatorisk tarmsykdom for «den moderne pest», hvor endring i tarmfloraen spiller en vesentlig rolle:

– Den dramatiske økningen i tarminflammasjon har oppstått på tross av uendret genetikk, og indikerer at miljøfaktorer kan spille en avgjørende rolle, presiserer professoren - som forsker videre på fenomenet.

– Jeg og forskningsteamet mitt jobber for tiden med å teste flere emulgatorer, og undersøke hvordan de påvirker mennesker. 

Vi venter ikke lenger!
– LMF stiller spørsmål ved at EFSA og Mattilsynet vurderer dyrestudier som en god nok risikovurdering som grunnlag for godkjenning av et tilsetningsstoff, mens de samtidig mener dyrestudier ikke er tilstrekkelig dersom de viser at tilsetningsstoffene har skadelige effekter. Forbrukerne skal ikke bære risikoen i påvente av flere humane studier på disse tilsetningsstoffene. Hvis dyrestudier indikerer at disse tilsetningsstoffene kan føre til inflammatorisk tarmsykdom, bør de ikke benyttes inntil testing eventuelt viser at det er trygt for mennesker å spise dem, sier Mads Johansson, som er generalsekretær i LMF.

LMF har følgende tre krav:

• LMF krever at de omtalte tilsetningsstoffene snarlig gjennomgår testing for å avdekke hvorvidt de fører til tarminflammasjon hos mennesker.
• LMF krever at mattilsynet oppfordrer befolkningen til å utvise forsiktighet med bruk av de omtalte tilsetningsstoffene inntil det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon som viser at tilsetningsstoffene ikke fører til tarminflammasjon hos mennesker.
• LMF krever at matvareprodusentene skifter til alternative tilsetningsstoffer inntil det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon som viser at de omtalte tilsetningsstoffene ikke fører til tarminflammasjon hos mennesker.

Er du enig med LMF? Signer oppropet vårt her!