Du er nå logget inn!
Tekst: Petra Cyvin
St. Olavs hospital har lenge forsket på IBD, men tidligere i høst ble de tildelt midler til et forskningsprosjekt fra Clinical Academic groups (CAG). I løpet av de kommende tre årene skal de inkludere rundt 600 nydiagnostiserte IBD-pasienter. Disse skal følges opp grundig over en femårsperiode, både med ulike prøver og samtaler. Målet er å finne ut hva som foregår i hver enkelt tarm ved en betennelse, og bruke dette i behandlingen av den aktuelle pasienten. Man håper altså å jobbe mer systematisk for å finne riktig medisin til hver enkelt betennelse.
– Noen reagerer godt på behandling, andre reagerer ingenting selv om de har samme type sykdom. Lab-undersøkelser vil jo absolutt være helt sentralt i dette prosjektet. Vi håper å kunne kartlegge undergrupper av både Chrons og Ulcerøs Kolitt, men også å finne forskjeller mellom ulike typer av IBD, forteller prosjektleder Arne Sandvik og nestleder Ann Elisabeth Østvik.
Vanlige kontroller
De forteller at oppmøtefrekvensen ikke vil være annerledes enn for andre pasienter.
– Oppfølgingen er ikke annerledes i denne studien enn det som anses som god klinisk praksis. Det vil si at det første året etter at man får diagnosen, så skal man møte til kontroll etter 2, 6 og 12 måneder. Deretter årlige kontroller. Avhengig av situasjonen, vil jo noen pasienter trenge mer kontakt enn dette. Alt slikt går helt uavhengig av prosjektet og styres av pasientens behov, forklarer prosjektleder Arne Sandvik.
Pasientene som inkluderes i forskningen vil heller ikke utsettes for flere ubehagelige undersøkelser enn det som er normalt.
– Når vi først utfører koloskopier eller tar blodprøver, vil det bli tatt ekstra prøver, men ingen ekstra undersøkelser, sier han.
Det er nydiagnostiserte pasienter ved medisinsk avdeling i Molde, Levanger eller på St. Olav hospital som skal inkluderes i studien. Sandvik tror at pasientene vil merke at de er i gode hender.
– Systematikken og tilnærmingsformen vil pasientene merke veldig fort. Så mye systematikk har stort sett manglet i hele verden tidligere. Pasientene vil merke en forskjell, og selv om det kun er ny diagnostiserte pasienter som inkluderes i denne studien, så vil det smitte over på eksisterende pasienter ettersom systematikken vil være så god, mener han.
Bedre samarbeid
Hovedhensikten med de nye forskningsmidlene er å bringe forskningen nærmest mulig pasienten, og begrepet translasjonsforskning er derfor sentralt. Translasjonsforskning er forskning som bygger bro mellom grunnforskning og klinisk forskning. Den tar sikte på å omsette kunnskap fra grunnforskningen til praktisk bruk i behandling av pasienter. Det nystartede prosjektet har som mål å bidra til bedre systematisering, samarbeid og samhandling mellom klinikk og universiteter de kommende årene.
Studiet har fått oppnevnt tre brukermedvirkere, og deres jobb er å fungere som et ekstra ledd mellom pasient og sykehus, slik at utviklingen og forskningsforskningsarbeidet blir best mulig.
– Det er et spennende forskningsprosjekt som forhåpentligvis vil få stor betydning for IBD-pasienter i fremtiden. Som IBD-pasient selv, er jeg svært takknemlig for at det er stor interesse for å forske på dette og at de har blitt tildelt forskningsmidler. Jeg håper vi brukerrepresentantene vil bidra med nyttig kunnskap og erfaringer etterhvert, skriver brukermedvirker Trine Rønningen Øyen på epost.
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem