Grunnstønad ved mageplager

Hva har du egentlig rett på, og hvordan søker du? Les tips fra vår advokat her

Publisert: 28.02.2020

Foto: Pixabay
Tekst: Advokat Ingrid Hunderi, Advokatfirmaet Legalis AS
E-post: ingrid.hunderi@legalis.no
Telefon: 22402313/22402300

Grunnstønad er en ytelse som skal dekke nødvendige ekstrautgifter som følge av varig sykdom.

Det er NAV som behandler søknader om grunnstønad, og søknadsskjema finnes på deres hjemmeside. Søknadskjemaet kan fylles ut elektronisk eller på papir.

Det er folketrygdloven §§ 6-2 og 6-3 som regulerer retten til å motta grunnstønad.

Lovverket
Ifølge § 6-2 er det et vilkår for rett til stønad at medlemmet etter hensiktsmessig behandling fortsatt har varig sykdom, skade eller lyte. Stønad kan ytes selv om behandlingen ikke er avsluttet, når det er klart at vedkommende ikke vil bli frisk av behandlingen.

I rundskrivet til bestemmelsen er kravene til varighet og hensiktsmessig behandling nærmere beskrevet. Formålet med grunnstønad er å kompensere for ekstrautgifter man har over tid på grunn av sykdom. Det må ikke være livsvarige lidelser, men det fremgår av praksis at det må være snakk om 2-3 år for at den skal kunne betraktes som varig. Dersom det er tvil om lidelsen vil vare 2-3 år, skal denne tvillen komme medlemmet til gode.

Hva som anses som hensiktsmessig behandling må avgjøres av medisinere. Behandlingen må være vitenskapelig anerkjent.

I § 6-3 er det listet opp hvilke utgifter som kan dekkes. Grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter til:

b. transport
f. på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen
g. som følge av slitasje på klær og sengetøy

Om utgiftene kan anses som «nødvendige» må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke et krav om at utgiftene er livsnødvendige. Siden grunnstønad skal dekke varige utgifter er det også et krav om at utgiftene er av en viss varighet, i utgangspunktet 2-3 år.  Stadig tilbakevendende utgifter vil også betraktes som varige.

Det må påvises en årsakssammenheng mellom utgiftene og sykdommen og beviskravet er vanlig sannsynlighetsovervekt.

Transport
At utgiftene må være nødvendige, innebærer at det billigste transportalternativet må velges. Det må avklares om det er mulig å benytte offentlig transport. Det er utgiftene man har på grunn av sykdommen som dekkes, det vil si at det gjøres fradrag for utgifter som vedkommende ville hatt uansett. Det foretas en sammenligning mellom de transportutgiftene man hadde som frisk og de nødvendige utgiftene som foreligger etter at vedkommende fikk varig behov for særskilt transport. Skjæringstidspunktet er det tidspunktet vedkommende ble påført økte utgifter til transport. Dersom det ikke er mulig å sammenligne tilstanden før og nå må det foretas en vurdering av hvilket behov en frisk person ville hatt til transport i en tilsvarende situasjon. Her kan det innhentes opplysninger fra SIFO’s Standardbudsjett for forbruksutgifter.

Det er ikke avgjørende om kravet til grunnstønad fremsettes etter skjæringstidspunktet. Behovet for transport kan ha vært nødvendig på et tidligere tidspunkt selv om det ikke er søkt om grunnstønad.

Utgiftene kan være knyttet til reiser i arbeid, opplæring, eget erverv eller bedring av den alminnelige funksjonsevne.

Det kan ytes grunnstønad til drift av egen bil dersom sykdommen medfører ekstrautgifter. Slike ekstrautgifter kan være økte driftsutgifter, behov for større bil, økt bruk av egen bil.

Ved søknad om grunnstønad til transport må skjemaet «Grunnstønad til særskilt transport/drift av egen bil» legges ved søknaden. Dette skjemaet finner du når du søker om grunnstønad på nav.no.

Det gis ikke grunnstønad for anskaffelse av bil eller andre transportmidler. Slik stønad er regulert i folketrygdloven kapittel 10, se § 10-7. Grunnstønad til dekning av utgifter til transport ytes bare når vilkårene for stønaden er oppfylt før fylte 70 år. Dette fremgår av folketrygdloven § 6-3 femte ledd.

Transport til og fra medisinsk behandling dekkes etter pasientrettighetslovgivningen. Transport til grunn- og videregående skole reguleres av opplæringsloven kapittel 7. Slike transportutgifter gir derfor ikke rett til grunnstønad.

Fordyret kosthold
Det fremgår av § 6-3 at det stilles krav til at dietten er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis og at den har dokumentert effekt. Diagnosen må være fastsatt av relevant spesialist. Dette kan være allmennpraktiserende lege, men da må det fremgå av erklæringen hvor diagnosen er stilt.

Dersom det er vanskelig å fastslå hvorvidt dietten er alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, må det foretas en vurdering der det tas hensyn til alvorlighetsgraden av den aktuelle sykdommen, risikoen for komplikasjoner som svekker ernæringen, sammen med sannsynligheten for at dietten lindrer plagene. Vurderingen må baseres på uttalelse fra poliklinikk eller praktiserende spesialist innen allergiske sykdommer.

I saker som gjelder matvareallergi og intoleranse skal saken legges frem for rådgivende lege. Rådgivende lege vil ta stilling til om diagnostiseringen er foretatt på den foreskrevne måten.

Slitasje på klær
Det kan her være snakk om slitasje på grunn av hyppig vasking eller at bruken medfører slitasje. Utgiftene kan knytte seg til drift av vaskemaskin, tørketrommel, strømutgifter og utgifter til vaskemiddel. Ved vurderingen av ekstrautgiftenes omfang kan det sees hen til beregningene fra Enøk Norge.

Ifølge trygderettspraksis er sengetøy, putetrekk og laken omfattet, men ikke dyner, puter og madrasser. Håndklær og kluter er ikke omfattet. Ved søknad om grunnstønad til klesslitasje må skjemaet «Ekstrautgifter til slitasje på klær og sengetøy» legges ved. Dette skjemaet finner du når du søker om grunnstønad på nav.no.

Satsene
Det er et vilkår for rett til grunnstønad at de ekstrautgiftene som er nevnt i første ledd, minst svarer til laveste sats. Stønad etter høyeste sats gis dersom ekstrautgiftene minst svarer til den forhøyede satsen. Dette fremgår av folketrygdloven § 6-3 tredje ledd. Det er seks satser, og Stortinget fastsetter som hovedregel nye satser hvert år med virkning fra 1. januar.

Satsene per 1.1.2019: (satser for 2020 er ikke lagt ut)

	Kr pr. år	Kr pr. måned
Sats 1	8232	686
Sats 2	12564	1047
Sats 3	16464	1372
Sats 4	24252	2021
Sats 5	32868	2739
Sats 6	41052	3421

Dokumentasjon
Folketrygdloven § 21-3 oppstiller et krav om at en person som krever en ytelse plikter å gi de opplysningene som er nødvendige for at NAV skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Dette betyr at det ved søknad om grunnstønad må fremlegges dokumentasjon på at vilkårene i §§ 6-2 og 6-3 er oppfylt.

Ved søknad om grunnstønad må det fremlegges legeerklæring der diagnosen fremgår. Legen må også gi opplysninger om prognosen og varighet av sykdommen. Legen bør også ta stilling til om ekstrautgiftene er nødvendige.

Ekstrautgiftene skal som hovedregel dokumenteres ved kvitteringer for en periode på minst tre måneder. Hvis dette ikke lar seg gjøre må ekstrautgiftene vurderes skjønnsmessig. Den som søker grunnstønad må sannsynliggjøre sitt krav, og for å få ytelsen må det være sannsynlighetsovervekt for at utgiftene er reelle og nødvendige. Dersom utgiftene er enkle å dokumentere vil NAV stille strenge krav til dokumentasjonskravet, og dersom utgiftene er vanskelig å dokumentere må det foretas en sannsynlighetsvurdering av om utgiftene er reelle og nødvendige.

I 2017 ble det foretatt en gjennomgang av grunnstønadsordningen. Arbeids- og sosialdepartementet var oppdragsgiver for prosjektet. I rapporten fremgår det at det er mindre enn 20 mottakere av grunnstønad i hver av de fire kodene for irritabel tarm (2017). Ifølge rapporten har NAV opplyst at grunnen til dette er at det er få med IBS som søker om grunnstønad. Det fremgår videre at søknad om stønad til merutgifter til FODMAP ville i første omgang kunne bli avvist på grunn av at merutgiften ikke kan antas å være varig, men når hele utprøvingen er gjennomført kan man sitte igjen med merutgifter som i prinsippet kan dekkes av ordningen.

Rapporten tyder på at det er grunn til å søke om grunnstønad som følge av ekstrautgifter til FODMAP.

LavFODMAP-dietten ikke "dyr nok"?
NAV har konkludert med at lavFODMAP-diett ofte ikke er dyr nok til å kvalifisere til grunnstønad. Folketrygdloven § 21-3 oppstiller som nevnt et krav om at søkeren dokumenterer sitt krav, og det er viktig at personer med IBS som går på lavFODMAP-diett søker om grunnstønad og dokumenterer at denne dietten medfører et fordyret kosthold som kvalifiserer for grunnstønad. Dersom tilstrekkelig mange personer søker og dokumenterer at vilkårene for grunnstønad er oppfylt, vil dette kunne bidra til at NAV må revurdere sin konklusjon om at dietten ikke er dyr nok.

Dersom du som medlem i LMF har fått avslag på grunnstønad og mener at vurderingen fra NAV er feil, bistår Legalis gjerne i klagesaken.