Du er nå logget inn!
Ettersom for få arbeidsføre velger å jobbe til de er 67 år, foreslår regjeringen nå at de uføre skal få mindre pensjon. LMF er sterkt i mot forslaget.
Den 13. desember sendte LMF derfor inn et høringssvar til Arbeids- og sosialdepartementet hvor vi redegjorde for våre synspunkter:
Høringssvar fra Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
Dato: 13.12.2019
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) representerer personer med kroniske fordøyelsessykdommer og mageplager, slik som ulcerøs kolitt, Morbus Crohn, irritabel tarmsyndrom (IBS), refluks, gastroparese med mer. Symptomer på sykdommene kan innebære hyppig diare, blod i avføringen, sterke magesmerter, feber, forstoppelse, luftplager, nedsatt immunforsvar, oppkast, utmattelse med mer.
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer har gjennomgått høringen «Om alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd». Vi sender her inn vårt høringssvar.
Skjermingstillegg er en rettferdig løsning
I høringsnotatet foreslår Arbeids- og sosialdepartementet at alderspensjon til uføre født 1954 og senere skal levealdersjusteres på lik linje med alderspensjon til arbeidsføre, og at skjermingstillegget som har blitt innvilget til uføre i årskullene 1944–1953 ikke videreføres for yngre årskull.
Å fjerne skjermetillegget vil ramme våre medlemmer hardt da en stor andel er uføre. Fordøyelsessykdommer som ulcerøs kolitt og Morbus Crohn bryter som oftest ut i 15-35 års alderen. Mange av våre medlemmer blir derfor uføre i svært ung alder og må leve store deler av livet med svak økonomi. Ordningen med skjermingstillegg mener vi er en rettferdig løsning som sikrer at syke mennesker, som på grunn av sin uførhet har mistet muligheten til å velge å stå lenger i jobb slik arbeidsføre kan, kompenseres for levealderjusteringen.
Departementet begrunner kutt i levealderjusteringen med at for få arbeidsføre står i jobb til de er 67 år, og at dette fører til at uføre i noen tilfeller får høyere pensjon enn arbeidsføre. Vi mener departementets forslag er urimelig og at begrunnelsene og argumentene som benyttes har klare mangler. Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer er derfor sterkt imot forslaget.
Et urimelig sammenligningsgrunnlag
En av tingene vi reagerer på er at departementet i sin sammenligning mellom uføres og arbeidsføres alderspensjon kun har tatt utgangspunkt i alderspensjonen fra folketrygden. Andre supplerende ytelser, slik som pensjonssparing fra arbeidsgiver, AFP eller egen privat pensjonssparing, er holdt helt utenfor. Dette mener vi gir et feilaktig bilde av de uføres og arbeidsføres økonomiske situasjon som pensjonister. Med andre ord blir det helt urimelig å hevde at uføre i enkelte tilfeller får mer pensjon enn arbeidsføre når man utelukkende ser på alderspensjon fra folketrygden. Her oppfordrer vi departementet til å se på helhetsøkonomien til uføre og arbeidsføre.
For eksempel har så mange som to tredeler av de arbeidsføre rett til avtalefestet pensjon (AFP) som de kan ta ut fra fylte 62 år. Denne muligheten har ikke uføre. Arbeidsføre får også spart opp tjenestepensjon fra sin arbeidsgiver, noe uføre kan miste når de ikke lenger kan jobbe. Videre har man som ufør levd på en lavere inntekt enn arbeidsføre, ofte over svært mange år. Dermed har arbeidsføre en bedre mulighet for privat sparing til pensjon. Med bedre økonomi, tjenestepensjon og mulighet for AFP er det ikke vanskelig å forstå at mange arbeidsføre velger å pensjonere seg tidlig. LMF finner det imidlertid vanskeligere å forstå hvorfor valgene som de arbeidsføre tar ut ifra sine forutsetninger skal sette premisser for uføre med helt andre forutsetninger og valgmuligheter. Arbeidsføre som pensjonerer seg tidlig gjør dette gjennom et bevisst valg og nettopp fordi de har økonomi til å gjøre det, et valg og en økonomi uføre ikke har.
Vi oppfordrer dermed departementet til å bruke sine ressurser på å undersøke årsakene til at så mange arbeidsføre velger å pensjonere seg tidlig, og jobbe mot at flere skal stå lenger i arbeid, fremfor å straffe uføre for de valgene som arbeidsføre tar.
Vi stiller også spørsmålstegn ved at statsråd Hauglie og departementet på den ene siden så klart og tydelig hevder at uføre får høyere pensjon enn arbeidsføre som pensjonerer seg tidlig, når de samtidig i sitt eget høringsnotat gjentatte ganger påpeker at det er svært metodisk utfordrende å sammenligne uføres og arbeidsføres pensjonsnivå. Departementet skriver blant annet: «Departementet vil imidlertid presisere at det ikke er mulig på en entydig og udiskutabel måte å sammenlikne uføres og arbeidsføres alderspensjonsnivå etter pensjonsreformen». Hvordan kan da departementet være så sikre på at det er de uføre som kommer best ut når departementet samtidig mener sammenligningen så å si er umulig å gjennomføre?
En ufin undertone
Videre mener LMF at forslaget til departementet med tilhørende begrunnelser har en ufin undertone. Det refereres blant annet i høringsnotatet til begrepet «uføretilbøyelighet». Dette mener vi er et konstruert begrep som ikke har rot i virkeligheten. Vi er av den oppfatning at personer ikke har en grad av tilbøyelighet til å bli ufør. Uførhet er ikke et personlig valg, slik departementet antyder! Våre medlemmer med kronisk betennelse i tarmene, slik som sykdommene Crohns eller ulcerøs kolitt, har ikke valgt å få disse tarmsykdommene.
Det er derfor svært provoserende når departementet i sitt høringsnotat skriver at «Dersom uføres alderspensjon blir for høy sett i forhold til pensjonsnivået blant de som har tidlig avgang, vil dette kunne skape press på uføreordningen. Dette taler for at uføre inntil videre ikke bør skjermes for levealdersjusteringen.»
Her antyder departementet tydelig at hvem som helst helt uten videre kan velge å bli uføretrygdet, og at en høy pensjon til uføre vil gjøre at flere velger nettopp dette, og dermed skaper «press på uføreordningen». Dette er ikke realiteten. Det er virkelig ikke slik at en fjerning av skjermetillegget vil gjøre at færre velger å bli uføretrygdet, eller vice versa. Våre medlemmer vil like fullt ha en fordøyelsessykdom både med og uten et skjermetillegg. Våre medlemmer får ikke en fordøyelsessykdom og uføregrad av økonomiske årsaker, men av medisinske årsaker.
Videre er det strenge regler for å få innvilget uføretrygd som innebærer en omfattende prosess hvor helsepersonell må gjøre sine utredninger og NAV sine vurderinger. Dersom det faktisk var slik at økte pensjoner til uføre satte press på uføreordningen, ville det indikert en stor feil med systemet for behandling av uføresøknader, og ikke en feil med de økonomiske betingelsene til uføre eller de uføre i seg selv.
Avsluttende kommentarer
Vi mener det er helt urimelig at uføre skal få kutt i sin pensjon fordi pensjonsreformen så langt ikke har gitt de resultater som regjeringen hadde ønsket seg. Å fjerne skjermetillegget vil ikke få flere til å stå lenger i jobb og det vil ikke gagne de arbeidsføre. Det vil kun gjøre den økonomiske situasjonen til uføre vanskeligere. Dette er en uverdig løsning.
Vi mener departementet her kaster bort dyrbar tid og ressurser på å mistenkeliggjøre uføre og å sammenligne arbeidsføre og uføre på feilaktige grunnlag. Denne tiden og disse ressursene burde departementet for eksempel heller brukt på å få flere funksjonshemmede og kronisk syke i arbeid. I dag står flere enn 100 000 funksjonshemmede og kronisk syke ufrivillig utenfor arbeidsmarkedet. Dette gjelder for mange av våre medlemmer med en fordøyelsessykdom. Dersom vi får en større del av denne gruppen i arbeid, hadde vi fått flere til å finansiere pensjonssystemet, og departementet ville ikke lenger hatt behov for å spare penger gjennom å kutte i pensjonen til uføre.
På vegne av Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF),
Mads Johansson
Generalsekretær
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem