Hva betyr statsbudsjettet for deg med fordøyelsessykdom?

Vi i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) har satt oss inn i statsbudsjettet og her vil vi vise hva regjeringens forslag betyr for deg med fordøyelsessykdom.

Finansminister Jan Tore Sanner (Høyre) har lagt frem et statsbudsjett med noen utfordringer for oss med fordøyelsessykdommer. Foto: Høyre

Her er noen punkter du med fordøyelsessykdommer bør merke deg i regjeringens forslag til statsbudsjett (ikke uttømmende liste):
 

• Grunnstønads-kutt
  Regjeringen foreslår å kutte grunnstønaden for fordyret kosthold for personer med non-cøliakisk glutensensitivitet
  
  De siste årene har regjeringen stadig kuttet ned på grunnstønaden for personer med cøliaki. På få år har en voksen person gått fra sats 4 (2021 kr per måned) til sats 1 (686 kr per måned). I statsbudsjettforslaget for 2021 er det personer med non-cøliakisk glutensensitivitet som går under sparekniven. Bakgrunnen for at regjeringen nå vil kutte grunnstønaden til personer med non-cøliakisk glutensensitivitet er at de mener diagnosen ikke er objektiv diagnostiserbar. Med andre ord, man kan ikke påvise diagnosen med en blodprøve eller annen biomarkør. I dag stilles diagnosen non-cøliakisk glutensensitivitet ved hjelp av eliminasjonsmetoden for å utelukke andre diagnoser, og ved å benytte en glutenprovokasjon for å se om pasienten får en reaksjon av gluten. Dette mener regjeringen ikke lenger er godt nok. 
  
  LMF mener: Vi mener forslaget om å kutte grunnstønad til personer med non-cøliakisk glutensensitivitet må skrotes. Dersom en person med non-cøliakisk glutensensitivitet opplever bedre helse og mindre symptomer av å spise glutenfri kost, bør det ikke spille noen rolle om diagnosen kan påvises med en blodprøve eller lignende. Personer med non-cøliakisk glutensensitivitet reagerer selvfølgelig ikke noe mindre på glutenholdige matvarer bare fordi man ikke kan påvise diagnosen med dagens tilgjengelige tester. Symptomene vil være de samme og matvarene vil være like dyre, uavhengig av at regjeringen nå ikke anerkjenner denne diagnosen. Dersom en legespesialist etter dialog med pasienten og utprøving med glutenprovokasjon anbefaler en glutenfri diett, mener vi dette bør være tilstrekkelig dokumentasjon og at pasienten bør kvalifisere til å motta grunnstønad på grunn av fordyret kosthold. 
  
  I stedet for å fokusere på hvorvidt diagnosen kan stilles ved hjelp av biomarkører bør regjeringen i stedet ha som mål at flest mulige skal oppnå god livskvalitet og symptomlindring, og få den økonomiske støtten de trenger for å bli friske.
  
  Videre er LMF også skuffet over regjeringens manglende vilje til å trekke inn nye diagnoser i grunnstønadsordningen. LMF harlenge engasjert seg i at personer med IBS som går på lavFODMAP-dietten bør få grunnstønad for fordyret kosthold på lik linje med personer med cøliaki. Argumentet vårt er at personer med cøliaki må kutte gluten fra kostholdet, mens de som går på lavFODMAP-dietten i mange tilfeller må kutte både gluten, laktose, det meste av ferdigprosessert mat og en rekke andre matvarer. 
  
   
• Frikort 1 og frikort 2 slås sammen
  Dersom regjeringen får det som de vil, så vil du tape 723 kr dersom du bare trenger frikort 1 og 1007 kr dersom du bare trenger frikort 2, mens du sparer 1453 kr dersom du trenger begge frikortene.
  
  Regjeringen foreslår å slå sammen egenandelstak 1 og 2 fra 1. januar 2021. Det nye egenandelstaket settes til 3183 kr. Du må belage deg på å betale 723 kr mer i året dersom du kun går til behandling som hører inn under egenandelstak 1. Dette gjelder timer hos lege, psykolog, poliklinikker på sykehus, laboratorier og røntgeninstitutt, samt medisiner, næringsmidler og medisinsk utstyr på blå resept. Dersom man tidligere bare hadde frikort 2, vil man tape 1007 kr på den nye ordningen. Dette gjelder behandling hos fysioterapeut eller dersom du har rett på å få dekket tannlegebehandling, opphold på rehabiliteringssenter eller behandling i utlandet i regi av Rikshospitalet. De som sparer mest på den nye ordningen, er de som bruker mest på helse og trenger begge frikortene. Slik ordningen er nå, så må de som trenger både for eksempel lege og fysioterapeut betale seg opp til frikortgrensen for både frikort 1 (2460 kr) og 2 (2176 kr). Det blir det slutt på nå, og denne gruppen vil spare 1453 kr i året. Regjeringen sier i sitt forslag til statsbudsjett at over 1 million brukere må betale mer, mens 188 000 betaler mindre enn i dag.
  
  LMF mener: I prinsippet er ikke LMF imot sammenslåingen av egenandelstakene, men vi mener det nye egenandelstaket er satt altfor høyt. Vi er skeptiske til at de som i dag kun bruker egenandelstak 1 eller 2 må betale regningen for at de som bruker begge egenandelene skal betale mindre. Flertallet vil tape på denne omleggingen, og det mener vi er kritikkverdig. 
  
   
• Uføre med alderspensjon mister skjermingstillegget
  Uføre får ikke tjent opp så mye pensjon som yrkesaktive. Tidligere ble dette kompensert med et skjermingstillegg, men det vil regjeringen fjerne.
  
  Under pensjonsreformen i 2011 ble pensjonen justert ned på grunn av økt forventet levealder. Arbeidstakere kan velge å stå i jobb i flere år enn tidligere for å kompensere for denne nedjusteringen, men politikerne så at dette kunne ramme uføre hardt fordi de ikke har mulighet for å stå i jobb lenger. Det ble derfor innført et «skjermingstillegg», som regjeringen nå vil fjerne igjen. I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å kutte skjermingstillegget for uføre født fra og med 1954. Til sammenligning så får 1952-kullet et tillegg på 5325 kroner i året. 
  
  LMF mener: Vi er sterkt imot denne utviklingen, som gjør at uføretrygdede vil få mindre og mindre alderspensjon sammenlignet med de som greier å stå i jobb.  LMF har tidligere uttalt seg om denne saken og sendt høringsinnspill til Arbeids- og sosialdepartementet. Les høringsinnspillet her.
  
   
• Arbeidsmarkedstiltak og styrking av NAVs budsjetter. 
  Regjeringen vil satse på flere ulike arbeidsmarkedstiltak, samt styrke NAV nå som de har store kapasitetsproblemer i forbindelse med korona-situasjonen.
  
  Noen av forslagene i budsjettet innebærer en styrking av arbeidsmarkedstiltak med 825 millioner kroner og en midlertidig tilleggsbevilgning til NAV på 500 millioner kroner for å håndtere konsekvensene av koronapandemien. I tillegg videreføres og styrkes ungdomsinnsatsen og inkluderingsdugnaden. Videre varsler regjeringen at de våren 2021 vil komme med en stortingsmelding om utenforskap og inkludering i arbeids- og samfunnsliv. Bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) er også økt med 39 millioner kroner, noe som innebærer en styrking på om lag 300 nye VTA-plasser.
  
  LMF mener: Vi synes det er positivt at regjeringen satser mer på arbeidsmarkedstiltak og stryker NAVs budsjetter. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse, så er det i underkant at 30 prosent av funksjonshemmede som ikke er i arbeid som oppgir at de ønsker arbeid.
  
   
• Pilot primærhelseteam
  En forsøksordning der fastlege, sykepleier og helsesekretær jobber i team, videreføres også i 2021.
  
  Et pilotprosjekt med primærhelseteam som ble startet i 2018, videreføres med en bevilgning på 77,2 millioner – det samme som for inneværende år. Forsøket er en tverrfaglig teamorganisering i fastlagepraksiser, som består av fastlege, sykepleier og helsesekretær. Formålet er blant annet å sikre bedre oppfølging av brukere med kroniske sykdommer og store sammensatte behov. Det er nå 107 fastleger, 13 fastlegepraksiser fra ni kommuner med i pilotprosjektet. Foreløpig ser man at det resulterer i flere hjemmebesøk, bedre oppfølging av diabetespasienter og at tjenestene er noe mer proaktive. 
  
  LMF mener: Vi mener at det er svært positivt at man utforsker nye måter å jobbe på i allmennlegetjenesten. Gjennom blant annet to undersøkelser blant våre medlemmer (2017 og 2019), har vi sett at det dessverre tar altfor lang tid før personer med fordøyelsessykdommer blir henvist videre til spesialisthelsetjenesten. Kantar TNS gjennomførte en undersøkelse for oss i 2017 som viste at 27 % besøkte fastlegen seks ganger eller flere før de ble sendt til spesialist. I den samme undersøkelsen kom det frem at 38 % ventet over ett år fra første legebesøk til diagnose, mens 18 % ventet i over fem år fra første legebesøk til diagnose. Det var bare 20 % som gikk til fastlegen bare én gang før de ble sendt til spesialist. Mange av våre medlemmer lever med svært alvorlige fordøyelsessykdommer, og dette viser at allmennlegene i mange tilfeller ikke forstår eller tar på alvor de symptomene pasientene beskriver. Vi stiller oss derfor svært positive til et pilotprosjekt som kan være med å øke kompetansen og knytte fastlegene til et team som forhåpentligvis kan gi reduserte ventetider.
  
   
• Reduksjon av ventetider på sykehus
  Regjeringen vil gi 200 millioner kroner for å få ned ventetiden i de regionale helseforetakene.
  
  Ifølge Helsedirektoratet, så måtte man i gjennomsnitt vente 60,5 dager på somatisk behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette er et landsgjennomsnitt for 1. tertial (de 4 første månedene) i 2020. Ventetiden var på 59,7 dager på samme tid i fjor. Helsedirektoratet jobber for et mål om at ventetiden skal være under 50 dager i alle helseregioner innen utgangen av 2021. Og nå har altså regjeringen satt av 200 millioner kroner til en midlertidig ordning for å få ned ventetiden. De har også økt bevilgingen knyttet til pasientbehandling i sykehus med 2460 millioner kr. I tillegg foreslår regjeringen å gi 3500 millioner kr i økt bevilgning knyttet til ekstrakostnader og smittevernutstyr i forbindelse med Covid-19. 
  
  LMF mener: Lang ventetid for å bli utredet i spesialisthelsetjenesten vil i mange tilfeller øke lidelsen til vår pasientgruppe. Kantar TNS sin undersøkelse fra 2017 som vi viste til i forrige punkt, viser at det ofte tar lang tid før man får diagnose. I 2019 gjorde vi en undersøkelse for å finne ut hvor det stoppet opp. 433 personer svarte på denne undersøkelsen. Svarene viser tydelig at det er hos fastlegen det stopper. For de som ble henvist til spesialisthelsetjenesten, hadde omtrent 60 % fått diagnosen innen en måned etter første konsultasjon hos spesialist. Når man må vente i nesten to måneder på å komme inn i spesialisthelsetjenesten, så blir pasientene påført unødig stor lidelse. Vi synes derfor at det er positivt at regjeringen bruker ressurser på å få ned ventetidene i spesialisthelsetjenesten. Vi er imidlertid skeptiske til at dette kun skal være en midlertidig ordning som følge av covid-19. Det trengs ekstra øremerkede midler til å redusere ventetidene også etter 2021. 
   

LMFs styreleder Anne Karin Sørdal og generalsekretær Mads Johansson synes det mest problematiske med regjeringens forslag til statsbudsjett, er at man fjerner skjermingstillegget på alderspensjon for uføre, at man fjerner grunnstønaden til de som er glutensensitive men ikke har påvist cøliaki, samt at egenandelstaket går opp betydelig for de som tidligere kun har nådd enten egenandelstak 1 eller 2. 

–Disse sakene er prinsipielt viktige for oss fordi de handler om at personer med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser ikke skal bli nedprioritert i forhold til andre i samfunnet, sier de.

1. januar i år ble det innført antallsbegrensning på hjelpemateriell til personer med stomi. Antallsbegrensningene gjelder på hjelpemateriell som klebefjernere, plateforlengere, fortykningsmiddel, stomibelter og lukkeklips. Endringen som ble innført 1. januar i år står ikke nevnt i statsbudsjettet for 2021 spesifikt. LMF vil i forbindelse med sine innspill til statsbudsjettet likevel påpeke denne problemstillingen ovenfor helse- og omsorgskomiteen. 

LMF jobber nå med å skrive høringsuttalelser til flere av stortingskomiteene.