Du er nå logget inn!
7. oktober la Støre-regjeringen frem sitt statsbudsjett for 2025. Vi har tatt en gjennomgang og trukket frem noen av de viktigste punktene for deg med mage-tarmsykdom.
Egenandelstaket går opp mer enn prisvekst, men egenbetaling ved helsetjenester forblir uendret
Regjeringen foreslår å øke egenandelstaket med 113 kroner til kroner 3 278.
Dagens egenandelstak er på kroner 3 165, noe som innebærer en foreslått økning i egenandelstaket på 3,6 prosent. Det som teller med i grunnlaget for frikort er timer hos lege, psykolog, fysioterapeut, poliklinikker på sykehus, laboratorier og røntgeninstitutt, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, pasientreiser, samt medisiner, næringsmidler og medisinsk utstyr på blå resept.
Vi ser ingen endring i egenandelene for helsetjenester i budsjettet, det vil si egenandeler til lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet og pasientreiser.
Mage-tarmforbundet mener:
Regjeringen forventer prisvekst for 2025 på 3 %, og dermed øker egenandelstaket over forventet prisvekst. Dette vil gjøre det dyrere å være kronisk syk, og Mage-tarmforbundet er sterkt kritisk til økningen. Egenandelstaket og egenandelene er allerede alt for høye for mange. Økonomien til folk flest er nå under press, og kronisk syke er en særlig utsatt gruppe.
Vi mener regjeringen burde tatt høyde for dette, og som et minimum holdt egenandelstaket på dagens nivå. Egenandelstaket har også økt mye de siste årene. I 2021 var egenandelstaket på 2460,- kroner. Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, vil egenandelstaket ha steget med 818,- kroner i perioden 2021-2025, noe som utgjør en økning på 33 %. Til sammenligning er prisveksten fra september 2021 til september 2024 kun på 14 %.
Nedenfor er en oversikt over økningen i egenandelstaket de siste par årene, sammenlignet med prisveksten:
Vi er glade for at regjeringen holder egenandelene på helsetjenester på dagens nivå og vil gi dem honnør for dette, men vi ønsker det samme for egenandelstaket.
Grunnstønad skal – helt eller delvis – kompensere ekstrautgifter av betydning som er forårsaket av varig sykdom, skade eller lyte. Dette kan dreie seg om utgifter på grunn av ekstra slitasje av klær og sengetøy, fordyret kosthold eller ekstrautgifter til transport. Grunnstønad gis etter ulike satser. Den laveste satsen er i dag 9 024 kroner i året, og den høyeste satsen er i dag 44 928 kroner i året. Regjeringen foreslår å nominelt videreføre alle satsene fra dagens nivå.
Mage-tarmforbundet mener:
Vi ser det som svært negativt at alle satsene nominelt videreføres og ikke oppjusteres minimum i tråd med forventet prisvekst. Når disse satsene ikke oppjusteres betyr det i praksis at grunnstønaden blir mindre verdt.
Generelt mener vi at grunnstønadsordningen bør evalueres og endres. I dag går mange med mage-tarmsykdommer på bestemte dietter som bidrar med å holde sykdommene i sjakk. Dette er dietter som ofte gir store ekstrautgifter. Til tross for dette opplever mange å ikke få dette kompensert.
I fjor kunne man lese på NRK.no om Monica Wickstrøm som har Crohns sykdom og kort tarm-syndrom. Tilstanden gjør at hun ikke klarer å oppta næring fra maten som før og hun må spise enorme mengder mat for ikke å rase ned i vekt. Monica har et matbudsjett på 31 940 kroner i måneden, og flere spesialistlegeerklæringer dokumenterer at dette er en nødvendig diett for henne. Likevel fikk hun ingen støtte til mat fra staten.
Et annet eksempel er personer med irritabel tarm som må gå på lavFODMAP-dietten over lengre tid. Dette er en diett hvor man blant annet skal unngå fruktaner som deriblant finnes i hvete, bygg og rug, altså glutenholdige produkter. Glutenfrie produkter er i stor grad også fruktanfrie, og er derfor ofte løsningen for dem som reagerer på fruktaner. Et glutenfritt kosthold er kjent for å skape merkostnader og personer med cøliaki får i dag grunnstønad på grunn av et glutenfritt kosthold. Derimot vet vi at mange med irritabel tarm som går på lavFODMAP-dietten, og som må unngå hvete, bygg og rug på grunn av fruktaner over lengre tid, får avslag når de søker om grunnstønad.
I januar i år kunne man for eksempel lese om både Glenn André Ulsaker og Lene Egeland med irritabel tarm som får avslag fra NAV, til tross for at de har store utgifter. NAV virker å gi ulike begrunnelser for sine avslag, enten at dietten ikke er vitenskapelig dokumentert og anerkjent, eller at dietten på generelt grunnlag ikke gir merutgifter. Ingen av disse påstandene medfører riktighet.
Det er for lengst vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis at lavFODMAP-dietten er en nødvendig spesialdiett for irritabel tarmsyndrom. Det eksisterer bred enighet blant forskere om at lavFODMAP-dietten reduserer plagene og forbedrer helsesituasjonen for denne gruppen.
Dette bekreftes blant annet i Nanayakkara et.al. (2016) sin oppsummering av eksisterende forskning, hvor det konkluderes med at flertallet av IBS-pasienter blir bedre av å følge lavFODMAP-dietten. Dette ble også påpekt i rapporten Gjennomgang av grunnstønadsordningen laget av Proba samfunnsanalyse og Rambøll. Også Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer, som består av Norges fremste forskere og eksperter på fagfeltet, bruker lavFODMAP-dietten som behandling og viser til at den har vitenskapelig dokumentert effekt.
At lavFODMAP-dietten på generelt grunnlag ikke gir merutgifter, slik NAV antyder i sine avslag, er også ukorrekt. Det er riktig at ikke alle vil få merkostnader og at kostnadene ikke alltid vil være varige, men for mange vil dietten være betydelig kostbar over lang tid. Dette gjelder særskilt de som må kutte ut fruktaner og dermed hvete, bygg og rug etter en reintroduksjonsfase.
Om personer med cøliaki får grunnstønad for å unngå gluten som finnes i hvete, bygg og rug, må også personer med IBS få tilsvarende støtte for å unngå fruktaner som også finnes i hvete, bygg og rug. Maten vil være like dyr i begge tilfellene.
Har man et dokumentert og langvarig behov for å spise fruktanfritt, og dermed også må unngå matvarer som hvete, rug og bygg, bør dette kvalifisere til å få grunnstønad.
Dette har også støtte fra Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer som har uttalt følgende:
«Ved FODMAP-reduksjon vil man se at gluteninntaket typisk også faller. Dette kostholdet er noe dyrere enn vanlig kost og kostbehandlingen er etter hvert veldokumentert og anerkjent i fagmiljøene. FODMAP-redusert kost bør derfor vurderes for økonomisk støtte fra NAV.»
- Jan Gunnar Hatlebakk, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer.
Basert på dette mener Mage-tarmforbundet at grunnstønadsordningen må evalueres og endres, og den må bli mer fleksibel og inkluderende. Dersom en legespesialist etter utprøving av matvarer med pasienten anbefaler en bestemt diett, og dette skaper varige merkostnader, bør dette være tilstrekkelig dokumentasjon og kvalifisere til å få støtte fra staten. Vi må stole på at behandlende lege og pasienten i samråd finner frem til den beste løsningen. Regelverket må bli mer fleksibelt og tilpasses individet. NAV må også stryke sin kompetanse på mage-tarmsykdommer og ulike dietter til denne målgruppen, og umiddelbart stanse sin praksis med å gi avslag til personer med irritabel tarm og andre mage-tarmsykdommer på generelt grunnlag.
Det er i statsbudsjettet ikke satt av øremerkede midler til å etablere flere offentlige toaletter.
Mage-tarmforbundet mener:
En kartlegging utført av Aftenposten i 2022 viste at Oslo er den dårligste toalett-hovedstaden i Norden. København har en toalettdekning som er ti ganger så god. Målt per kvadratkilometer har Oslo en dekning på 0,17 toaletter. Tallet for København er 1,7. Også Helsingfors, Stockholm og Berlin kommer bedre ut enn Oslo. Det er all grunn til å anta at tilgangen til offentlige toaletter er minst like dårlig i andre norske byer og tettsteder.
Ny forskning fra Transportøkonomisk institutt viser at mangel på toaletter oppleves som svært problematisk for personer med mage-tarmsykdommer. Flere har måttet gå på do i ei bøtte fordi de ikke finner tilgjengelig offentlige toaletter. Andre unngår å spise dagen før de skal på reise. Opptil én million nordmenn lever med mage-tarmsykdommer. Stein Arne Sørli med ulcerøs kolitt er en av dem. Han forteller til TV2 at han må studere kart og strategisk vurdere hvor han skal parkere bilen for å være i nærheten av et toalett under reise, men at han ofte må bruke grøftekanten som toalett.
Den 13. desember i fjor vedtok Oslo bystyre budsjettet for 2024. Budsjettet er på over 100 milliarder kroner. Likevel klarte ikke bystyret å finne midler til å beholde 45 toaletter som kommunen normalt plasserer i flere av Oslos mest populære parker og strender i sommerhalvåret. Tøyenparken, St. Hanshaugen, Hvervenbukta og Torshovdalen er noen av stedene hvor toalettene nå fjernes permanent fordi kommunen skal spare penger.
Camilla Kolden Grue med irritabel tarm, er én av mange som nå blir ekskludert fra flere parker og strender i hovedstaden på grunn av kommunens toalett-kutt. Men det er ikke bare personer med mage-tarmsykdommer som rammes. Også grupper som gravide, eldre, barn, personer med prostatakreft, blærekreft eller nyresykdommer kan føle seg ekskludert fra samfunnet på grunn av manglende offentlige toaletter. Faktum er at hele befolkningen vil ha stor nytte av flere toaletter.
Ifølge Bymiljøetaten i Oslo er kostnadene ved å beholde toalettene 4,2 millioner kroner årlig, noe som kun utgjør 0,0042 prosent av kommunens årlige budsjett på over 100 milliarder. Å etablere flere offentlige toaletter er i tråd med FNs bærekraftmål 6.2 som lyder: «Innen 2030 sørge for tilgang til tilstrekkelige og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle, med særlig vekt på behovene til jenter og kvinner og personer i utsatte situasjoner.» FN har også definert tilgang til toaletter som en menneskerettighet.
Mage-tarmforbundet mener det er sjokkerende og uakseptabelt at toalett-tilgang og menneskerettigheter skal ofres for å få Oslo kommunes budsjett til å gå i null. Derfor har vi i Mage-tarmforbundet klagd Oslo kommune inn til Diskrimineringsnemnda for brudd på plikten til universell utforming.
Det er på tide at fordøyelsessykdommer og tilgang til toaletter i samfunnet får mer oppmerksomhet og prioritering av politikerne. Vi opplever at det snakkes alt for sjeldent om toalettproblemstillingen, både i den offentlige debatten, men også i offisielle handlingsplaner og lovverk. Problemstillingen nevnes eksempelvis ikke i regjeringens handlingsplan for universell utforming. En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt viser også at personer med fordøyelsessykdommer ikke er nevnt i lovverk og veiledende tekster i det hele tatt, og heller ikke i noen av studiene de har gjennomgått.
Å gå på toalettet er et av menneskehetens viktigste grunnleggende behov, like grunnleggende som å puste, spise og drikke. Det er derfor helt uforståelig at vi gjør det så vanskelig for befolkningen å gjøre sitt fornødne. I Japan og enkelte andre asiatiske land finnes det eksempelvis rene og gratis toaletter stort sett overalt. Japan har lang tradisjon for å se på tilgang til toaletter som et offentlig ansvar. Med stadig flere eldre og kronisk syke i befolkningen bør Norge lære av dette.
Mage-tarmforbundet mener det trengs en statlig satsing og en minimumsnorm for offentlige toaletter i samfunnet. Det må komme tydelige føringer fra staten om å øke antall offentlige toaletter i landet. Dersom ansvaret kun forblir et kommunalt anliggende, vil ikke toaletter bli prioritert. Det er hovedstaden et veldig tydelig eksempel på.
Vi mener dermed regjeringen må legge inn øremerkede midler til å lage flere offentlige toaletter i kommunene, og starte arbeidet med å innføre en toalettnorm for Norge.
I statsbudsjettet har det blitt satset på ernæring i kommunal omsorgstjeneste gjennom «Modellutvikling Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten». Formålet er å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i den kommunale omsorgstjenesten. Det er i statsbudsjettet for 2025 imidlertid ikke lagt inn øremerkede midler til økt satsing på klinisk ernæring i spesialisthelsetjenesten.
Mage-tarmforbundet mener:
Mage-tarmforbundet har lenge hatt fokus på viktigheten av klinisk ernæring i spesialisthelsetjenesten for vår målgruppe. Vi er positive til økt satsing i kommunal omsorgstjeneste, men vi håper også klinisk ernæring skal få mer plass i spesialisthelsetjenesten. Vi mener det bør øremerkes midler til at helseforetakene kan opprette flere stillinger innenfor klinisk ernæring.
En kostholdsundersøkelse gjennomført av Mage-tarmforbundet i 2019 viste at ca. 85 % av personer med irritabel tarm og inflammatorisk tarmsykdom opplever at kostholdsendringer hjelper på deres mageplager. Samme undersøkelse viser at hele 55 % ikke får kostholdsveiledning som del av sin sykdomsoppfølgingen i helsevesenet, selv om de skulle ønske de fikk det. Med andre ord, denne pasientgruppen har stort potensial til å oppleve bedring gjennom kostholdsendringer, men får ikke hjelpen de trenger. Vi mener mange med mage-tarmsykdom ville fått bedre livskvalitet og færre sykefraværsdager med styrket satsing på klinisk ernæring i spesialisthelsetjenesten.
- Ingen kutt i prisene på sunn mat. Regjeringen vil at i skal spise sunnere og Helsedirektoratet har lansert nye kostholdsråd. Men prisen på den sunne maten er for dyr.
- Regjeringen foreslår i budsjettet for 2025 å innfase de 66 LIS1 stillingen som det ble bevilget penger til i år, men det planlegges ikke for nye LIS1 stillinger neste år. Mage-tarmforbundet mener regjeringen i budsjettet ikke gjør nok for å sikre fremtidig rekruttering til fastlegeyrket.
- Vi savner tydelig forpliktelse om å sikre funksjonshemmedes rettigheter (CRPD).
- Regjeringen vil gjøre det lettere å kombinere trygd og arbeid, og iverksetter et mer fleksibelt regelverk slik at uføre kan prøve seg i arbeid flere ganger, uten fare for å få tilbakebetalingskrav.
- Det er satt av 770 millioner for å få flere i jobb.
- Ventetidene i spesialisthelsetjeneste fra 2017- 2023 har økt med 15 dager. Derfor har regjeringen iverksatt ventetidsløftet for å få ned gjennomsnittlig ventetid. Regjeringen styrker dette arbeidet gjennom å foreslå en påplussing på 3,4 mrd. kroner for å få ned ventetidene ytterligere.
- Regjeringen foreslår 18 mill. kroner til å utrede spørsmål om digitale allmennlegetjenester. Formålet er å møte befolkningens behov for tilgjengelige allmennlegetjenester for å bidra til avklaring av enklere helsetilstander.
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem