Du er nå logget inn!
Tirsdag 12. oktober la regjeringen Solberg frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Vi er nå i en situasjon der en ny regjering er innsatt, mens det er budsjettforslaget fra regjeringen Solberg som danner utgangspunktet for årets budsjett-debatt. Når vi snakker om «regjeringens forslag» i denne saken, viser vi derfor til regjeringen Solberg som satt i regjering da budsjettforslaget ble lagt frem.
Vi er klar over at personer med mage-tarmsykdom ikke er en homogen gruppe. Noen er i full jobb, mens andre har behov for ulike trygdeytelser. Siden en betydelig andel av våre medlemmer er avhengig av trygdeytelser, velger vi å ta det med som noe som er viktig for vår målgruppe. Vi har også med tiltak som hjelper kronisk syke til å holde seg i arbeidslivet, siden mange med mage-tarmsykdom også er i denne situasjonen.
En viktig informasjon for flere av disse punktene i statsbudsjettet, er at 1 G har ligget på 106 399 kroner per år og 8867 kroner per måned, siden 1, mai i år.
Dette er noen av forslagene i det nye statsbudsjettet:
Regjeringen foreslår å fjerne fribeløpet på 0,4 G (ca. 40 000 kroner) for uføre. Det betyr altså at man ikke kan tjene én krone, før man får fradrag i trygden.
Regjeringen ønsker å erstatte dagens fribeløp på 0,4 G med en modell med halv reduksjon på inntekt fra 0 G opptil 1,2 G. Det vil gi gunstigere avkortning for de som tjener 0,8 G, men personer men inntekt i intervallet 0-0,8 G vil få redusert inntekt i den nye modellen.
LMF mener: LMF er imot å fjerne dagens fribeløpsordning. Fribeløpet gjør det mulig for uføre å ta på seg småjobber eller frivillige verv med honorar, uten å få avkortning i trygden. Vi mener en fjerning av fribeløpet vil bidra til at færre uføre får prøve seg ut i arbeidslivet, og det vil gjøre det vanskeligere for dem å få verdifull erfaring. Dette vil igjen kunne gjøre det vanskeligere for uføre å komme tilbake til arbeidslivet.
I statsbudsjettet foreslås en ganske betydelig økning av egenandelstaket for helsetjenester. Den foreslåtte økningen er fra 2460 kr til 2921 kroner per år. I statsbudsjettet for 2021 ble egenandelstak 1 og 2 slått sammen. Regjeringen Solberg ønsket da at egenandelstaket skulle være på 3183 kr, men det ble nedstemt av opposisjonen. Kompromisset ble på 2460 kroner, som er gjeldende egenandelstak. Nå prøver regjeringen seg med en økning på 461 kr, noe som betyr en 19 % økning fra dagens sats. I tillegg foreslår regjeringen å fjerne bagatellgrensen på 200 kroner. Hvis man har betalt mindre enn 200 kroner over egenandelstaket, får man i dag ikke denne utgiften refundert. Men nå foreslår altså regjeringen å fjerne bagatellgrensen, slik at du får refundert hver krone som blir betalt over egenandelstaket.
LMF mener: LMF mener egenandelstaket her settes altfor høyt. Svært mange med mage-tarmsykdom har store utgifter til medisiner og behandling. En så stor økning i egenandelstaket vil derfor merkes godt for mange i vår målgruppe. Dagens egenandelstak er allerede høyt for mange, og en økning på 461 kroner er urimelig.
De senere årene har det vært en god praksis å kun øke egenandelstakene tilsvarende prisstigningen. Vi mener politikerne må fortsette denne praksisen, og sørge for at egenandelstaket ikke overstiger prisstigningen.
Selv om regjeringen foreslår å fjerne bagatellgrensen på 200 kroner, betyr det lite når egenandelstaket øker med 416 kroner.
Under statsbudsjettsforhandlingene i fjor protesterte LMF mot at regjeringen fjernet skjermingstillegget på alderspensjonen for uføre. I pensjonsreformen i 2011 ble nemlig pensjonen justert ned på grunn av økt forventet levealder. Arbeidstakere kan velge å stå i jobb i flere år enn tidligere for å kompensere for denne nedjusteringen, men politikerne så at dette kunne ramme uføre hardt fordi de ikke har mulighet for å stå i jobb lenger. Det ble derfor innført et «skjermingstillegg», som regjeringen fjernet i fjor. Skjermingstillegget er heller ikke med i statsbudsjettet for neste år.
LMF mener: Fjerningen av skjermingstillegget rammer våre medlemmer hardt, da en stor andel er uføre. Mage-tarmsykdommer bryter ofte ut i ung alder. Mange av våre medlemmer må derfor leve store deler av livet med svak økonomi. Ordningen med skjermingstillegg mener vi er en rettferdig løsning som sikrer at mennesker, som på grunn av sin uførhet har mistet muligheten til å velge å stå lenger i jobb slik arbeidsføre kan, kompenseres for levealderjusteringen.
Vi er glade for at Støre-regjeringen har fastsatt i Hurdalsplattformen at de vil gjeninnføre skjermingstillegget.
Les også: Høring - om alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd
I 2022 er det satt av totalt 157,1 millioner til nasjonalt screeningprogram for tarmkreft. Det er en opptrapping på 28,9 millioner kroner i forhold til statsbudsjettet for 2021. Innen 2024 blir det en landsomfattende screening, med tilbud om koloskopiundersøkelse til alle kvinner og menn over 55 år. Helsedirektoratet forteller på sin nettside at i begynnelsen vil det tilbys en avføringsprøve for å undersøke om man har blod i avføringen (FIT). Denne testen skal tas annen hvert år i ti år. Ved positive funn henvises man videre til koloskopi. Det legges videre opp til en gradvis overgang til kikkertundersøkelse av tarmen (koloskopi) etter hvert som screeningprogrammet rulles ut. «Det tar tid å bygge opp kapasitet og erfaring med nasjonal screening mot tarmkreft i Norge, derfor starter man med avføringsprøve som standard metode i det nasjonale screeningprogrammet,» forklarer de på sin nettside.
LMF mener: Vi er glade for at bevilgningen til tarmscreeningprogrammet har økt. Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft. Det er likevel viktig at det også settes av nødvendige ressurser til å gjennomføre koloskopier i ordinær oppfølging av personer med mage-tarmsykdommer. Tarmscreeningsprogrammet må ikke spise av ressursene vi allerede har i dag, det må komme i tillegg.
Til tross for at LMF og flere andre organisasjoner protesterte under statsbudsjettsforhandlingene i fjor, ble grunnstønaden for personer med non-cøliakisk glutensensitivitet fjernet, fordi regjeringen mente diagnosen ikke er «objektivt diagnostiserbart». Når regjeringen viser til at non-cøliakisk glutensensitivitet ikke er objektivt diagnostiserbart, referer de til at man ikke kan påvise diagnosen med en blodprøve eller annen biomarkør. Diagnosen stilles i stedet ved hjelp av en eliminasjonsmetode for å utelukke andre diagnoser slik som cøliaki eller hveteallergi, og ved å benytte en glutenprovokasjon for å se om pasienten får en reaksjon av gluten. Fjerningen av grunnstønad til denne gruppen tredde i kraft 1. juni i år, og regjeringen har budsjettert med en innsparing på 32 millioner kroner i 2022.
LMF mener: Det oppleves urettferdig at personer med reelle symptomer skal måtte lide økonomisk bare fordi vi per dags dato ikke har funnet gode nok diagnostiseringsverktøy. Denne målgruppen reagerer selvfølgelig ikke noe mindre på maten bare fordi man ikke kan påvise diagnosen med dagens tilgjengelige tester. Symptomene vil være de samme og matvarene vil være like dyre, uavhengig av at regjeringen ikke anerkjenner denne diagnosen.
Forskerne er dessuten i tvil om det faktisk er glutenet i maten som skaper problemene for denne gruppen, eller om det i stedet er fruktanene som personene reagerer på. Mistanken mot fruktaner har igjen ført til at det i forskningsmiljøet er omdiskutert hvorvidt non-cøliakisk glutensensitivitet i det hele tatt kan kalles en diagnose, eller om det i stedet er snakk om irritabel tarmsyndrom.
Det spiller uansett ingen rolle rent økonomisk for forbrukerne om de har irritabel tarm og reagerer på fruktaner, eller om de har non-cøliakisk glutensensitivitet og reagerer gluten. Kornsorter som hvete, bygg og rug inneholder både gluten og fruktaner. Glutenfrie produkter er i stor grad også fruktanfrie og er derfor ofte løsningen for dem som reagerer på fruktaner.
Hvorvidt en person med non-cøliakisk glutensensitivitet eller cøliaki må spise glutenfritt for å unngå gluten, eller om en person med irritabel tarm må spise glutenfritt for å unngå fruktaner, har derfor ingen betydning for lommeboken. Den glutenfrie maten vil være like dyr i alle tilfellene, og disse personene bør kvalifisere til grunnstønad.
Les også: Glutensensitive mister støtten!
Universell utforming handler om tiltak som gjøres i det offentlige rom for at alle mennesker skal kunne delta, og ingen blir diskriminert. 15. juni 2021 ble det vedtatt på Stortinget (vedtak nr. 1233) at man skal ha en grundig gjennomgang av samferdselssektoren: «Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer for å sikre at universell utforming av samferdselssektoren innarbeides som et overordnet mål i all transportplanlegging for å oppnå at Norge blir universelt utformet innen 2035.» Transportøkonomisk institutt er tilgodesett med midler i statsbudsjettet, og det skal foreligge en rapport fra dem våren 2022. Posten universell utforming og økt tilgjengelighet økes med 1,9 % fra fjorårets budsjett, fra 30,5 millioner kroner til 31,1 millioner kroner. Det betyr at i 2022 vil se en oppgradering av både holdeplasser, jernbanestasjoner og annen infrastruktur.
LMF mener: Det er positivt at universell utforming av samferdselssektoren blir prioritert, og at Transportøkonomisk institutt skal lage en rapport. I dette arbeidet er det veldig viktig at tilgang til toaletter på offentlig transport blir vektlagt. Mange med mage-tarmsykdommer opplever sosial isolasjon blant annet på grunn av manglende tilgang til toaletter i samfunnet. I dag finnes det for eksempel busser som kjører langdistanse som ikke engang har toaletter om bord, og det finnes busselskaper som holder toalettene stengt mens bussene kjører. Dette er diskriminerende for personer med mage-tarmsykdommer, og mange andre som er avhengig av å gå på toalettet i løpet av en lang busstur.
Les også: Må sitte med lukt, sår og skam
Vi kan også nevne følgende saker som berører vår målgruppe:
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem