Du er nå logget inn!
I disse dager lurer mange på hva de skal stemme. Vi har derfor sendt noen spørsmål på vegne av oss med fordøyelsessykdommer til de største politiske partiene. Senterpartiet har ikke svart ennå. Fremskrittspartiet (FrP) svarte mer generelt, og svaret fra dem vil derfor fremstilles i sin helhet helt på slutten av artikkelen. For de andre partiene tar vi med svarene fra alle for hvert spørsmål vi stiller.
Opptil 1 million nordmenn har irritabel tarmsyndrom. Dette er en enormt stor gruppe mennesker, og hvis man legger til at hver enkelt minst har én pårørende som er berørt, snakker vi om en målgruppe på flere millioner mennesker i Norge. Irritabel tarm kan gi betydelig svekket livskvalitet og sette store begrensninger i hverdagen til den som er rammet. Likevel er behandlingstilbudet til denne gruppen svært begrenset. Behandlingen i dag går ut på symptomlindring og å lære pasientene å mestre diagnosen. Det finnes et lovende forskningsprosjekt på fekaltransplantasjon og irritabel tarm som gjennomføres ved Stord sykehus (Helse Fonna), Haukeland Universitetssykehus og Universitet i Bergen. Prosjektet har gjort hele 90 % av pasientene bedre, og skiller seg positivt ut fra andre lignende prosjekter. Forskerne vet imidlertid ikke hvorfor akkurat dette prosjektet har gitt så gode resultater, og trenger å forske mer for å kunne konkludere. Til tross for dette skal prosjektet nå legges ned på grunn av manglende bevilgning fra Forskningsrådet og Helse Vest. Som begrunnelsen på avslaget skriver Helse Vest blant annet at prosjektet «ikke oppnådde tilstrekkelig prioritet». Vi i LMF opplever at irritabel tarm er den forsømte folkesykdommen, som gjentatte ganger ikke blir prioritert.
Hvordan vil deres parti jobbe for å sikre et bedre behandlingstilbud til personer med irritabel tarm? Hva vil dere gjøre for å redde prosjektet ved Stord sykehus (Helse Fonna), Haukeland Universitetssykehus og Universitet i Bergen?
Rødt: Rødt ønsker å øke forskningskapasiteten generelt i samfunnet og innenfor helseforetakene spesielt. Helseforetakenes avsetning til forskning er imidlertid begrenset av foretaksmodellen som medfører at sykehusene skal drives forretningsmessig. Rødt er for å fjerne foretaksmodellen og gå over til en forvaltningsmodell – det vil kunne gi større muligheter for forskning. For en rekke sykdommer er det viktig å øke forskningsinnsatsen, vi tenker at det vil gi bedre behandlingstilbud når gode forskningsresultater følge opp ved alle helseforetakene.
Dersom det kommer opp en sak for Stortinget om å sikre dette forskningsprosjektet vil Rødt støtte det.
MDG: Det er gode poenger om at irritabel tarmsyndrom er en av de forsømte folkesykdommene. Biomedisinsk behandling være grunnstammen i behandling av denne typen mage-tarm-plager. Her er både problemet at pasienter aldri kommer fram til spesialisthelsetjenesten, og at spesialisthelsetjenesten har lite å tilby. Angående det første vil MDG evaluere samhandlingsreformen og se om det er mulig å ha ett nivå i helsetjenesten på enkelte områder, i tillegg til å innføre helhetlige pasientforløp (“pakkeforløp”) for flere sykdommer. Angående det andre ønsker MDG en fri og sterk klinisk forskning, men har ikke planer om å overprøve søknadsbehandlingen i Forskningsrådet for å gi penger til enkeltprosjekter. Mange av disse pasientene opplever samtidige psykiske plager, som angst og uro. Denne typen mildere psykiske plager har lenge blitt nedprioritert i norsk helsetjeneste med store negative konsekvenser for mange pasienter. MDG ønsker derfor å oppdimensjonere denne delen av helsetjenesten kraftig, slik at ventetidene går ned. Mange med IBS vil ha nytte av dette, men langt fra alle.
SV: SV foreslo i sist statsbudsjett å øke sykehusenes midler med 1 milliard og understreker i programmet vårt at vi ønsker å prioritere medisinsk forskning. Vi ønsker også å styrke midlene til forskningsrådet. Hvilke prosjekter som skal får tildeling kan vi ikke garantere, men vi vil øke tilgangen på midler, og legge til rette for at prosjekter som er gode og kommer svært mange mennesker til gode blir prioritert.
AP: Arbeiderpartiet mener det er behov for mer forskning på slike lidelser. Kronikere er blant pasientgruppene som vokser mest, men som ofte har lav status i forskermiljøer. Vi har erfart at selv om det er prioriteringskriterier, så sikrer ikke disse at lidelser og diagnoser med store konsekvenser for enkeltmennesker blir prioritert i forskning og utvikling av helsetilbudet. Det er grunnen til at for eksempelvis psykiatri og rus harblitt løftet fram politisk.
Våre felles, offentlige sykehus vil alltid få mer penger med Arbeiderpartiet enn med høyresiden. Som politikere kan vi ikke gå inn og dirigere på prosjektnivå, men vi ser nok en gang at Stord og Haukeland tar tak i en av de store folkesykdommene. Det gjorde de også med MS og sårbehandling, noe Arbeiderpartiet har fulgt opp og sikret forskningsmidler til.
KrF: Vi vil arbeide for tilstrekkelige rammer til sykehusene, og gjennom behandlingen av stortingsmeldingen om sykehusplaner, som kommer en gang hver stortingsperiode.
Venstre: Økt fokus på forskning og bedre rammevilkår for forskningsinstituttene er et viktig virkemiddel for å bedre folkehelse og hindre at folk blir syke. Derfor vil Venstre at 3 % av BNP bør gå til forskning og utvikling. Det tror vi også vil styrke prosjekter som beskrevet ovenfor.
Høyre: Høyre ønsker at personer med irritabel tarm skal ha flere alternativer å velge mellom når det kommer til behandling. Derfor vil vi blant annet styrke og videreføre tilbudet med fritt behandlingsvalg, slik at pasienter får flere behandlingstilbud å velge mellom. Hva gjelder enkeltprosjekter kan ikke vi som parti gå inn og overstyre Helse Vest og Forskningsrådet i enkeltprosjekter. Høyre i regjering har økt bevilgningene til forskning, og vil sikre at tre prosent av BNP skal gå til forskning. Hvilke enkeltprosjekt som støttes vedtas ikke politisk, vi legger rammene.
En undersøkelse gjennomført av Kantar viser at 27 % av nordmenn med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) går 6 ganger eller mer til fastlegen før de blir henvist til spesialist. Samme undersøkelse viser at 38 % har gått ett år eller mer fra de oppsøkte lege første gang til de fikk diagnosen. Når pasienter kommer sent til en spesialist, kan betennelsen forårsake arr som igjen kan gi smale passasjer (stenose). Dette kan gjøre det vanskeligere å stille rett diagnose, og det kan føre til unødvendige operasjoner.
Hva vil deres parti gjøre for å redusere denne ventetiden for personer med mage-tarmsykdom?
Rødt: Viser til svaret over og vårt forslag om en forvaltningsmodell for sykehusene. Det er helt nødvendig med en slik reform for sykehusene for at nettopp disse folkesykdommene som ikke utløser mange DRG-poeng innenfor eksisterende økonomiske modell skal få økt fokus på sykehusene. Vi ønsker også å endre styresammensetningen for sykehusene med deltakelse fra pasient- og brukerorganisasjoner. En slik demokratisering av sykehusdriften sammen med en annen økonomisk modell vil legge til rette for at ventetiden for denne pasientgruppen forkortes.
MDG: Som nevnt i forrige svar er ikke samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjeneste god nok i dag. Det er for mange pasienter som ikke får nødvendig henvisning, og for mange som får unødvendige henvisninger. Vi vil derfor evaluere samhandlingsreformen og se på om det er riktig med ett nivå i helsetjenesten på enkelte områder, i tillegg til flere helhetlige pasientforløp.
SV: SV vil generelt styrke fastlegeordningen og spesialisthelsetjenestens økonomi. Så må vi også se på om det trengs kompetanseheving i tjenesten slik at folk får riktig hjelp så raskt som mulig.
AP: Arbeiderpartiet har etterlyst økt prioritering av oppdaterte og brukervennlige veiledere til fastleger, slik at de raskere kan sette rett diagnose og/eller henvises til rett spesialist.
KrF: Vi vil arbeide for tilstrekkelige rammer til sykehusene, og gjennom behandlingen av stortingsmeldingen om sykehusplaner, som kommer en gang hver stortingsperiode.
Venstre: Det jobbes systematisk for å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten uavhengig av diagnose. Venstre vil øke antallet avtalespesialister betydelig og mener de kan avlaste og effektivisere helsetjenesten. Vi er også opptatt av en kompetent fastlege som følger pasientene over tid. Økt bevissthet og kompetanse om mage- og tarmsykdom i førstelinjetjenesten i kommunen er viktig for å stille riktig diagnose så tidlig som mulig og for dermed å sette i gang forebyggende tiltak. Det må sikres god tilgang på fastleger i hele landet, så det blir viktig å følge opp regjeringens handlingsplan for fastlegene. For at ikke unge med dårlig økonomi skal vegre seg for å dra til fastlege vil Venstre gi gratis fastlege opp til fylte 18 år.
Høyre: Høyre vil generelt senke ventetiden til alle pasientgrupper. Høyre går til valg på at ventetiden i snitt skal kuttes med to uker, etter at vi allerede har kuttet ventetidene med to uker siden vi tok over i 2013. Det skal vi få til ved å bruke alle gode krefter i samfunnet, og innføre flere pakkeforløp. Samtidig skal vi sikre fastlegeordningen slik at pasienter kommer lettere til.
En kostholdsundersøkelse gjennomført av Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer i 2019 viste at ca. 85 % av personer med irritabel tarm og inflammatorisk tarmsykdom opplever at kostholdsendringer hjelper på deres mageplager. Samme undersøkelse viser at hele 55 % ikke får kostholdsveiledning som del av sin sykdomsoppfølgingen i helsevesenet, selv om de skulle ønske de fikk det. Med andre ord, denne pasientgruppen opplever en stor mangel på kliniske ernæringsfysiologer.
Hva vil deres parti gjøre for å at flere med mage-tarmsykdom skal få veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog?
Rødt: Rødt legger opp til at det både innenfor spesialisthelsetjenesten og innenfor kommunehelsetjenesten bygges opp tverrfaglige forebyggende og veiledende team. Slike team vil være nyttig for denne pasientgruppens behov for veiledning i likhet med veiledningen som gis til for eksempel diabetikere. I tråd med at stadig flere pasientgrupper blir kommunenes ansvar så må det svares opp med mer kompetanse i kommunehelsetjenesten inkludert innenfor ernæring.
MDG: Kosthold og ernæring som del av behandling har altfor lenge vært oversett i helsetjenesten. Ernæring vil forbedre nær sagt alle helseplager, men dette er spesielt viktig for pasienter med fordøyelsessykdommer. MDG har derfor programfesta å ansette flere kliniske ernæringsfysiologer på norske sykehus. I Norge utdanner vi forholdsvis mange kliniske ernæringsfysiologer, men som et resultat av hvor lite det satses på dette er det er få stillinger til disse i helsetjenesten.
SV: Å sikre nok kliniske ernæringsfysiologer vil været et gode for svært mange pasienter. Å sikre bedre tilgang på flere aktører i helsetjenesten vil både frigjøre ressurser i helsetjenesten og sikre at pasientene raskere får hjelp. SV ønsker derfor en full gjennomgang av bemanning i helsesektoren og se på hvordan staten kan legge til rette for flere typer oppfølging i kommunene, deriblant ernæringsfysiologer, og sørge for at kommunene får tilskudd til dette.
AP: Riktig ernæring har positiv innvirkning på mange diagnoser, og Arbeiderpartiet vet at det tar tid for å få plass tverrfaglighet med dokumentert effekt. Vi er opptatt av at det må utdannes nok kliniske ernæringsfysiologer, og er oppmerksom på problemstillingene.
KrF: Medvirke til at dekningen av kliniske ernæringsfysiologer blir bedre. Den veiledningen de kan gi, kan dessuten gjøre livet enklere for flere pasientgrupper.
Venstre: Venstre er opptatt av at vi skal ha en pasienttilpasset helsetjeneste, med rom for individuell oppfølging av den enkeltes behov og situasjon. I spesialisthelsetjenesten skal alle som har ernæringsrelaterte sykdommer eller tilstander få veiledning av ernæringsfysiologer. I kommunene kan ernæringsfysiologer supplere fastlegene med råd om hvordan man kan leve med, og blir bedre av, fordøyelsessykdom. Det er kommunene som må sørge for at det ansettes flere ernæringsfysiologer. Venstre er positive til at kommunene har brede og varierte faggrupper i helse- og omsorgstjenesten. I Venstre har vi ivret for at kommuner skal bli store nok til å kunne ansette et mangfold av faggrupper og ønsker flere kommunesammenslåinger. Det vil være positivt for gruppen med mage- og tarmsykdom, men også for en rekke andre grupper som vil ha god nytte av å få god ernæringsfysiologisk veiledning. I dag er det altfor mange kommuner som ikke prioriterer denne kompetansen. Venstre mener ansettelse av flere ernæringsfysiologer i kommunen vil være bra for samfunnsøkonomien og i tillegg være langt bedre for den enkeltes livskvalitet.
Høyre: Som en del av regjeringens ernæringsstrategi har vi startet i gang et treårig modellutviklingsprogram Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten. Formålet er å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i helse- og omsorgstjenesten.
Sosial isolasjon er et utbredt problem blant mange mange-tarmsyke. God tilgang til offentlige toaletter er helt avgjørende for at denne gruppen skal kunne delta i samfunnet. Dessverre snakkes det alt for sjeldent om denne problemstillingen, både i den offentlige debatten rundt universell utforming, men også i offisielle handlingsplaner og lovverk. Et eksempel er toaletter på offentlige busser, hvor det per i dag ikke finnes krav om at bussene må ha et toalett, selv i de tilfeller hvor bussrutene tar mange timer. Mange mage-tarmsyke oppleve også at tilgangen til offentlige toaletter i by og bygd er for dårlig.
Hva vil deres parti gjøre for å sikre flere offentlige toaletter i samfunnet?
Rødt: Dette er et forhold vi ikke har drøftet eller vurdert. Vi er selvsagt åpne for å være med på en holdningsendring her fra det offentlige sin side for å legge forholdene bedre til rette for de som er avhengige av at dette tilbudet er mer utbygd.
MDG: Altfor mye i dagens samfunn er kun tilpassa funksjonsfriske og deres perspektiv. Mange med mage-tarm-sykdommer vil oppleve funksjonsnedsettelser, som likevel ikke trenger å bety funksjonshemminger dersom det legges til rette for dette. I Norge er det en påfallende mangel på offentlige toaletter. Noen vil ha det til at mennesker med funksjonsnedsettelser krever særrettigheter, men MDGs perspektiv er at tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelser er å gi denne befolkningsgruppa like rettigheter som alle andre. Derfor vil vi ta inn FNs konvensjon for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) inn i norsk lov i sin helhet. Offentlige toaletter er én slik tilrettelegging som gjør det mulig for mennesker å delta fullt ut i samfunnet. Vi kaller det “likeverd”. For å sikre at dette faktisk kommer på plass ønsker vi å styrke folk med funksjonsnedsettelsers medbestemmelse, blant annet gjennom aktiv bruk av rådet for folk med funksjonsnedsettelser lokalt og nasjonalt. Noen mennesker med IBD har også så store funksjonsnedsettelser at de trenger brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller hjemmetjenester. Vi ønsker også at BPA fullfinansieres av staten, og at fritid og samfunnsdeltakelse kommer inn som primære behov i denne ordninga. I tillegg ønsker vi at brukerne får større kontroll over hvilke tider de har hjemmetjenester, så de i større grad får makt over egen hverdag og kan delta i samfunnet.
SV: SV har i vårt program at vi ønsker døgnåpne og gratis toalett i alle byer. Å sikre tilgang til toalett er å sikre tilgang til deltagelse og fellesskap, og en grunnleggende tjeneste. Vi vil også se på om det bør stilles strengere krav til tilgang på toalett på transport for eksempel.
AP: Dette er åpenbart viktig, og vil i tillegg være nyttig for alle. Det er kommunene som sitter på hovedansvaret her, og vi har både forventning og tillit til at Arbeiderpartiet i kommunene er sitt ansvar bevisst.
Når det gjelder langtransportbusser, så ønsker Arbeiderpartiet gjerne innspill på busstraseer der tilbudet ikke er godt nok. Vi er glade for at vår fylkesordfører Tore O. Sandvik i Trøndelag var så tydelig overfor AtB og bidro til at den saken løste seg, men er enig med LMF i at slike kamper ikke burde være nødvendig å måtte ta.
KrF: Dette er et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar, så det er viktig å bevisstgjøre våre lokalpolitikere om viktigheten av god tilgang på offentlige toaletter i det offentlige rom og at det stilles krav om toaletter på busser som har konsesjon for lengre distanser.
Venstre: Venstre mener at alle har rett til å delta i samfunnslivet på lik linje. Universell utforming sikrer frihet og muligheter for alle. Derfor blir vi i større grad ta hensyn til universell utforming i de tjenestene vi har, og i byutviklingen vår. Det er helt klart behov for flere offentlige toaletter mange steder. Det er kommunens ansvar å legge til rette for dette i sine byrom og tettsteder. Statens Veivesen har ansvaret for offentlige toaletter langs riksveiene og europaveiene våre.
Høyre: Høyre er for offentlige toaletter, men dette er et kommunalt ansvar og må derfor tas med kommunale myndigheter.
Til slutt vil vi gjengi FrP sitt mer generelle svar, de de skriver om sin politikk for spesialisthelsetjenesten:
«FrPs mål er at Norge skal et helsevesen i verdensklasse. For å få til dette må både offentlige og private sykehus bidra, og vi er avhengig av å benytte oss av ny teknologi og nye metoder. Vi må ha moderne sykehusbygg som har tilgang på det beste av tilgjengelig teknologi og medisin. For å få til dette mener vi at det er avgjørende å investere mer i sykehusutstyr og sørge for at vi utnytter alle de teknologiske mulighetene som finnes.
Vi vil ha en ny finansieringsmodell for sykehus, der store sykehusinvesteringer behandles av Stortinget og finansieres over statsbudsjettet på samme måte som andre statlige utbygninger. Bare slik kan unngå vi at sykehus må redusere byggeprosjekter og pasienttilbudet av sparehensyn. FrP vil endre organiseringen av sykehustjenestene ved å avskaffe de regionale helseforetakene, og fordele oppgavene mellom en nasjonal styringsenhet og de enkelte helseforetakene. Dette vil sørge for at man kutter et byråkratisk og pengeslukende ledd og fokuserer på kvalitetsbehandling til pasienter.
FrP har lenge jobbet for fritt behandlingsvalg for å gi pasientene en enklere hverdag og et best mulig helsetilbud, og i 2015 fikk vi gjennomslag. Alt for lenge har alt for mange ventet på behandling mens det har vært ledig kapasitet både på offentlige og private behandlingssteder. Fritt behandlingsvalg har vært svært begrenser til noen få områder, som mage og tarmundersøkelser. FrP vil utvide denne rettigheten til alle pasientgrupper, og vi vet at mange private sykehus har ledig kapasitet som vil redusere køene. For de som har benyttet seg av fritt behandlingsvalg, har denne rettigheten hatt en stor betydning fordi de har fått redusert tiden de måtte vente på behandling. Det er uakseptabelt at det er ansatte i det offentlige som motarbeider denne rettigheten, ved å ikke informere pasientene eller henvise de til private som har ledig kapasitet. Det må derfor tas grep fra sentralt hold for å sikre at alle blir godt informert om muligheten til å velge noe annet enn det offentlige tilbudet hvis de ønsker det.»
Vi i LMF håper dere fikk noen interessante svar, og vi at dere kom et steg nærmere en konklusjon på hva dere ønsker å stemme. Godt valg!
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem