Du er nå logget inn!
Tekst: Tore Grimstad, overlege og forsker ved Stavanger Universitetssjukehus,
Mark van der Giezen, professor og forsker ved Universitetet i Stavanger.
Stavanger Universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger leder et internasjonalt norsk-dansk-tsjekkisk samarbeid for å forske på hvilken rolle parasitten Blastocystis spiller ved inflammatorisk tarmsykdom. Det er søkt om forskningsstøtte hos Norsk Forskningsråd, og studien har fått positiv evaluering, så vi har håp om å få innvilget prosjektmidler.
Mikrobiomet og mikrobiota
Mikroorganismer er en fellesbetegnelse på bakterier, virus, sopp og parasitter. Tidligere var søkelyset på de infeksjonssykdommene som oppsto som følge av enkelte mikroorganismer. I nyere tid har man et mer helhetlig perspektiv: Man ser at de fleste mikrober ikke er sykdomsfremkallende, men har en rekke andre biologiske funksjoner og danner store økosystemer som samvirker i alle levende organismer, dyr og mennesker (1). «Mikrobiom» kan defineres som «summen av mikrober og deres genmateriale som finnes i et spesifikt miljø» (2).
Det finnes like mange bakterier som det er celler i kroppen hos et menneske, og nyere forskning indikerer at tarmens bakterieflora eller mikrobiota, har vidtrekkende biologiske funksjoner, for eksempel i nedbrytning av maten vi spiser, for immunsystemets aktivitet og i beskyttelsen mot sykdomsfremkallende bakterier og sopp.
Eukaryomet og blastocystis
Mikrobiomet kan inndeles i flere undergrupper etter hvilken type mikrobe det dreier seg om. Eukaryomet omfatter alle organismer som består av kjerneholdige celler og inkluderer alt fra amøber, parasitter, sopp, dyr og mennesker (4).
Blastocystis er utbredt hos mennesker og er en type parasitt som er blant de hyppigste som kan påvises i human avføring. Tradisjonelt har tilstedeværelse av parasitter blitt oppfattet som ugunstig og sykdomsfremkallende (mage-tarm infeksjon). Det er imidlertid omdiskutert om Blastocystis er ugunstig eller om den faktisk kan ha en helsefremmende effekt (5). Blastocystis’ rolle er svært lite utforsket ved inflammatorisk tarmsykdom.
– Mikrobiomet ser ut til å spille en rolle ved en rekke sykdomstilstander, som
hjerte-karsykdom, diabetes, og inflammatorisk tarmsykdom.
Blastocystis Foto: Diagnostic Parasitology Laboratory,
London School of Hygiene and Tropical Medicine.
IBD og mikrobiomet
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) oppstår av ukjente årsaker, men arvelige faktorer, et dårlig regulert immunsystem og miljøfaktorer inkludert individets mikrobiota, antas å være sentrale faktorer for at tarmslimhinnens beskyttende funksjon svekkes. Dermed oppstår betennelse og man utvikler sykdom.
Sammensetningen av tarmbakteriene (mikrobiota) varierer betydelig fra person til person og kan også variere hos samme person. Mikrobiota påvirkes av arvelige forhold, alder, diett, antibiotika, og pre- og probiotika. Dysbiose dvs. en ugunstig endring av mikrobiota, antas å være en forutsetning for å være mottakelig for sykdom, herunder inflammatorisk tarmsykdom.
Pasienter med IBD ser ut til å ha mindre mangfold og variasjon i tarmfloraen. Imidlertid er det fortsatt uklart hvilken konkret rolle dysbiose har i sykdomsutviklingen (3). En hovedutfordring i forskningen er de enorme mengdene mikroorganismer som eksisterer i tarmen og kompleksiteten i samvirket mellom disse. Dette gjør det utfordrende å kartlegge rollen de spesifikke enkeltorganismene har for sykdomsutvikling. I studier er det gjort forsøk på å «normalisere» tarmfloraen hos IBD-pasienter ved å tilføre gunstige bakterier eller gjenopprette floraen for eksempel ved fekal transplantasjon (4). Prinsippet med å manipulere tarmfloraen kan i fremtiden utgjøre et viktig behandlingstilbud for IBD.
Studiens målsetning
Forskningsprosjektet planlegger å benytte data fra IBD-pasienter, fra friske frivillige og fra dyreforsøk, hvor målsetningen er å:Undersøke forekomsten av Blastocystis ved IBD og sammenheng med sykdomsaktivitet.
Det vil være vesentlig å finne ut om parasitten forekommer sjeldnere ved IBD enn hos friske, og om IBD-pasienter med Blastocystis har større sykdomsaktivitet/mer tarmbetennelse enn IBD-pasienter uten Blastocystis. Kan det tenkes at parasitten beskytter mot IBD, eller spiller den liten rolle?
Resultatene fra pasientene kan sammenholdes med resultatene fra friske personer, og dette vil kunne gi viktig ny kunnskap om rollen Blastocystis har ved inflammatorisk tarmsykdom. I neste omgang kan resultatene testes ut i en dyremodell (rotter) for Crohns sykdom, hvor man lettere kan studere sykdomsmekanismer.
Hva studeres i en dyremodell?
Disse problemstillingene kan utforskes både i tarmvev, avføringsprøver, blodprøver samt ved genetiske analyser (DNA). Er det visse bakteriemønstre (dysbioser) som gir økt betennelse? Påvirker parasitten den øvrige bakterieflora, eller andre betennelsesmekanismer i tarmen? Resultatene kan også sammenholdes med funnene fra IBD-pasientene og friske frivillige for å se om det er likheter mellom dyr og mennesker.
Behandlingsalternativ ved IBD?
På tross av behandling med avanserte, biologiske preparater har mange IBD-pasienter fortsatt behov for stadig nye alternativer for å holde sykdommen under kontroll. En gunstig påvirkning av mikrobiota kan bli en fremtidig viktig terapi hos IBD-pasientene. Kunnskapen fra dette prosjektet kan gi grunnlag for utvikling av probiotika som inneholder Blastocystis som kan gis som helsefremmende middel i nye forsøk hos mennesker, inkludert pasienter med IBD.
Referanser
1. Berg, G., Rybakova, D., Fischer, D. et al. Microbiome definition re-visited: old concepts and new challenges. Microbiome 8, 103 (2020).
2. Ho H, Bunyavanich S. Role of the microbiome in food allergy. Curr Allergy Asthma Rep. 2018;18:27.
3. Caruso, R., Lo, B.C. & Núñez, G. Host–microbiota interactions in inflammatory bowel disease. Nat Rev Immunol 20, 411–426 (2020).
4. Zuo T, Ng SC. The Gut Microbiota in the Pathogenesis and Therapeutics of Inflammatory Bowel Disease. Front Microbiol. 2018 Sep 25;9:2247).
5. Stensvold CR, van der Giezen M Associations between gut microbiota and common luminal intestinal parasites. Trends Parasitol 34, 369-377 (2018).
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem