Du er nå logget inn!
Hedret av helseministeren
– Mage-tarmforbundet har sørget for en helt ny skiltstandard over hele landet. Det har ført til at ikke bare mage-tarmpasienter får en ny hverdag, men at en lang rekke andre personer med andre diagnoser og utfordringer, opplever at det er lettere å bevege seg ute i samfunnet.
Det sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre da han utropte Mage-tarmforbundet som vinner av Helseprisen 2024 på frivillighetens dag den 5. desember. Prisutdelingen fant sted på Sentralen i Oslo sentrum.
Helseprisen er en prestisjefylt utmerkelse fra Stiftelsen Dam, som årlig deles ut til et verdig helseprosjekt i regi av en frivillig organisasjon. I år var Mage-tarmforbundet én av tre finalister. Også Løvemammaene og Norske Kvinners Sanitetsforening var nominerte for henholdsvis prosjektene «Løvemammaenes hjelpetjeneste» og «Ta din seksualitet tilbake!». Det var til slutt Mage-tarmforbundet som stakk av med seieren etter publikumsavstemming. Rekordmange stemmer hadde blitt avgitt i årets stemmeprosess.
Mage-tarmforbundet vant med sin kampanje «Ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige», som ble støttet av Stiftelsen Dam. Gjennom kampanjen har forbundet fått innført en ny nasjonal skiltstandard på handikaptoalettene som inkluderer alle funksjonsnedsettelser. Dagens skilt av en person i rullestol har skapt misforståelser om at man ikke har rett til å bruke handikaptoaletter hvis man går på to ben. Mange av Mage-tarmforbundets medlemmer har opplevd kjeft, stygge blikk eller regelrett blitt nektet å bruke handikaptoalettet. De nye skiltene har teksten «Ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige», med bilde av en kvinne og mann - i tillegg til det kjente symbolet av en person i rullestol.
– Metoden er enkel, men svært virkningsfull. Ikke bare har kjøpesentre, flyplasser og fornøyelsesparker i hele Norge tatt i bruk de nye skiltene, men nå er de i ferd med å spre seg videre ut i Europa. Det er derfor en glede å utrope prosjektet «Ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige» og Mage-tarmforbundet til vinner av Helseprisen 2024, utdypet helse- og omsorgsminister Vestre fra talerstolen.
Ventet i spenning
I salen på Sentralen satt hele ni ansatte og frivillige fra Mage-tarmforbundet og ventet spent på å få vite hvem som ville vinne.
– Jeg tror jeg hadde puls på 250, flirer en fornøyd generalsekretær Mads Johansson.
I sin snart 40 år lange historie har Mage-tarmforbundet aldri før blitt nominert til en lignende høythengende pris, eller blitt hedret på samme måte. Johansson sier stolt at prisen betyr veldig mye.
– Prisen er en annerkjennelse av det harde arbeidet vi har lagt ned i mange år ved å sette søkelys på viktigheten av god tilgang til toaletter i samfunnet. Vi har jobbet i motbakke og ikke følt at vi har blitt sett og hørt, før nå. Jeg må innrømme at det kom noen tårer.
Mage-tarmforbundet har virkelig gått i bresjen for å bedre toalett-tilgangen i landet. I 2022 vant de klagesaken mot selskapet AtB til Diskrimineringsnemda, etter at selskapet stengte toalettene på sine langdistansebusser. I januar 2024 klagde forbundet inn Oslo kommune til Diskrimineringsnemda etter at de fjernet flere toaletter fra parker og strender i hovedstaden, og i august samme år gikk de hardt ut mot både Vy og SJ etter at det ble avdekket at selskapene kjørte timelange turer med stengte toaletter. Også selskapet Brakar har fått hard kritikk av forbundet etter at de innførte nye langdistansebusser uten toaletter om bord. Og nå til slutt vant organisasjonen Helseprisen for sin innsats med handikaptoalettskilt.
Etter å ha takket alle ansatte, frivillige, medlemmer og samarbeidspartnere for innsatsen i kampanjen fra scenen, kom generalsekretæren derfor med en klar oppfordring:
– Toalettets rolle i det norske samfunnet blir i dag neglisjert. Så la dette være startskuddet hvor toaletter ikke lenger bare ses på som kjedelige utgifter eller som rør og avløp. For tilgang til toaletter handler ikke om rør og avløp. Det handler om helse. Det handler om inkludering og deltakelse. Det handler om helt grunnleggende menneskelige behov som ikke kan ignoreres.
Hvordan havnet vi her?
Men hvordan klarte egentlig en liten organisasjon som Mage-tarmforbundet, med kun 3,5 årsverk, å innføre en ny skiltstandard i Norge og samtidig vinne den gjeve Helseprisen? Og alt kun på ett år? Prosjektleder for kampanjen, Mailiz de Ramecourt, er klar i sin tale.
– Det som gjør oss sterke er menneskene bak arbeidet. Alle er drevet av et dypt engasjement og et genuint ønske om å skape et rausere samfunn med plass til alle. En annen suksessfaktor er samarbeidet med våre fantastiske frivillige. De gir av sin tid og energi uten å motta lønn, kun fordi de brenner for saken. Den kraften og dedikasjonen er uvurderlig, og gir oss en styrke som går langt utover forbundets størrelse.
Hun tok over som prosjektleder for kampanjen som nyansatt i Mage-tarmforbundet for ett år siden. Selv mener hun dette har vært den beste måten å bli kjent med organisasjonen og målgruppen.
– Som en uten egen erfaring med fordøyelsessykdommer har jeg brukt dette perspektivet for å tydelig kommunisere hvorfor aktører bør bytte skilt. Mange har hørt om Crohns, ulcerøs kolitt eller IBS, men kunnskapen stopper ofte der.
Prosjektlederen fikk raskt lære at manglende forståelse, tabu og skam er en del av hverdagen for personer med slike sykdommer.
– Det har derfor vært viktig å informere og opplyse om hvordan livet faktisk er for opptil én million nordmenn med mage-tarmsykdommer, og vise hvordan dette ofte rammer unge mennesker midt i viktige overganger i livet – som å ta utdanning, etablere seg i arbeidslivet eller bygge sosiale relasjoner.
For å få fart på kampanjen forstod de Ramecourt at hun måtte engasjere støttespiller som kunne løfte frem budskapet. På kort tid fikk hun både stortingsrepresentant Bård Hokksrud (FrP), tidligere NRK-profil Carina Olset Hovda og tidligere TV2-profil Hedda Kise til å fremsnakke kampanjen i sosiale medier eller i tradisjonelle nyhetsartikler. I tillegg stilte regjerende Miss Norway vinner Julie Marie Tollefsen og 1st runner up Andrea Nesheim Farias opp på intervju på God Morgen Norge. Begge har en mage-tarmsykdom og delte egne erfaringer og fremhevet viktigheten av kampanjen. Parallelt lanserte de Ramecourt sosiale medier-aksjonen «Hva folk ser og hva folk ikke ser,» hvor over 20 personer delte hvordan det er å leve med en usynlig mage-tarmsykdom.
– Dette har gitt kampanjen ansikt og stemme, og har tydeliggjort at det handler om mye mer enn bare et skilt – det handler om å bryte ned stigma, utfordre holdninger og skape et mer inkluderende samfunn, sier hun.
I tillegg sendte de Ramecourt ut flere hundre e-post og brukte mye tid på å følge opp henvendelsene for å sikre at prosjektet ble prioritert i aktørenes travle hverdag. Hun trekker også frem at mange av Mage-tarmforbundets egne medlemmer og frivillige har bidratt ved å tagge bedrifter på sosiale medier og oppfordret dem til å bytte skilt. Dette har lagt et tydelig press på aktørene og vist at kampanjen betyr mye for en stor gruppe mennesker mener hun.
Gikk med toalettskiltet i innerlomma
En av de frivillige som virkelig har stått i spissen av kampanjen er Bjørn Thore Wallin Marthinsen. Marthinsen fikk navnet sitt lest opp av helseministeren da Mage-tarmforbundet ble utropt som vinner.
‘’Vi får stygge blikk og dumme kommentarer, forteller frivillig i prosjektet Bjørn Thore’’ sa helseminister Vestre fra scenen.
– Det var veldig spesielt å høre navnet mitt av helseministeren, da skjønte jeg vi hadde vunnet og jeg ble veldig stolt, sier Marthinsen.
At prosjektet gikk av med seieren er mye takket være hans innsats. Det siste året har han hatt med seg et eksemplar av toalettskiltet mer eller mindre overalt han har reist.
– Hvis jeg fikk øye på et handikaptoalett mens jeg var på farten tok jeg kontakt med eierne og viste dem skiltet og forsøkte å rekruttere de til kampanjen. Jeg har også sendt e-post og ringt rundt til alle jeg tror kan være interessert, forteller han ivrig.
Marthinsen klarte blant annet å få Skien Fritidspark til å bytte sine skilt, og var også svært delaktig under rekrutteringen av Tusenfryd til kampanjen. I tillegg har han stilt opp i mediene flere ganger og promotert kampanjen.
– Når vi begynte på prosjektet trodde jeg det ville bli mye vanskeligere å få med aktører, men der tok jeg feil og det er jeg veldig glad for. Alle bedriftene jeg har snakket med har vært positive, og det har vært veldig moro å få et bilde av at de har byttet skilt bare noen uker etter at jeg har hatt en samtale med dem.
Den første aktøren til å bytte skilt var kjøpesenterkjeden Alti. Prosjektleder de Ramecourt mener likevel gjennombruddet virkelig kom etter at Strømmen Storsenter, som en av de første store aktørene, byttet skiltene sine i april 2024.
– Da løsnet det virkelig, og vi så en snøballeffekt som inspirerte flere til å følge etter.
Mer enn bare et skilt
For de Ramecourt har det vært viktig å få frem at kampanjen er en holdningskampanje som handler om langt mer enn bare et skilt. Hun viser til at mellom 70–80 % av alle funksjonsnedsettelser er usynlige, og at dette bryter med den etablerte forestillingen om hvordan en funksjonsnedsettelse skal se ut.
– Skiltene er derfor en symbolsk, men svært viktig gest som signaliserer at også de med usynlige funksjonsnedsettelser har rett til å bruke HC-toalettene uten frykt for stigma eller kritikk, utdyper hun.
Hun mener noe av årsaken til kampanjens suksess er at målgruppen strekker seg langt utover Mage-tarmforbundets medlemmer, eksempelvis personer med diabetes, prostatakreft, blærekreft, nyresykdommer, urologiske sykdommer, fibromyalgi, endometriose og ME, for å nevne noen. Både Endometrioseforeningen, Norsk Cøliakiforening og CarciNor Nevroendokrin Kreft er noen av organisasjonene som har lovprist kampanjen.
– Prisen betyr enormt mye for meg, både profesjonelt og personlig. For meg handler det om å vise at selv små endringer, som et nytt skilt, kan ha stor betydning for menneskers livskvalitet, verdighet og deltakelse i samfunnet. Prisen er en påminnelse om at holdningsendringer nytter, og det gir meg en sterk motivasjon til å fortsette arbeidet, sier en rørt de Ramecourt.
Vil fortsette å kjempe
For Mage-tarmforbundet er dette bare starten, og de har ingen planer om å hvile på sine laurbær. Generalsekretær Johansson sier de vil fortsette å fronte kampanjen helt til alle aktører har byttet til de nye skiltene. I tillegg mener han forbundet har en lang jobb foran seg med å styrke toalett-tilgangen i landet.
– Vi ønsker oss en minimumsnorm for offentlige toaletter og øremerkede midler til toaletter til kommunene, og vi vil jobbe for et nasjonalt påbud om toaletter om bord i all kollektivtransport som kjører langdistanse, og et påbud om at disse alltid må holdes åpne, avslutter Johansson.
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem