Johanne fikk IBS rett før hun startet sykepleierstudiet. Da var tema for bacheloroppgaven gitt. Hvordan skulle sykepleier Johanne fremme mestring hos IBS-pasienten Johanne og alle andre med samme diagnose?

Med ekspertkunnskap på IBS og mestring

Johanne fikk diagnosen irritabel tarmsyndrom (IBS) rett før hun startet sykepleierstudiet. Da var tema for bacheloroppgaven gitt.

Johanne Malene Grønnevik (22) avsluttet i vår sykepleierutdanningen med bacheloroppgaven «Mestring ved irritabel tarmsyndrom - Hvordan fremme mestring hos pasienter med irritabel tarmsyndrom?»

Studenten fikk førstehånds kunnskap til problematikken da hun selv fikk IBS, og da var temaet for bacheloroppgaven gitt. Hvordan skulle sykepleier Johanne fremme mestring hos IBS-pasienten Johanne og alle andre med samme diagnose?

– Jeg opplevde at livet ble snudd på hodet som følge av den kroniske lidelsen, forteller Johanne.

IBS-D
Johanne som er fra Florø, hadde nettopp flyttet til Bergen for å begynne på en 3-årig sykepleierutdanning ved VID Vitenskapelige Høyskole da hun ble akutt dårlig.

– Det var krise! Magen slo seg helt vrang og jeg holdt på å «google meg i hjel» - og helt uten et kildekritisk blikk, erkjenner 22-åringen.

Hos fastlegen var det lite hjelp å få. Mageproblemene gjorde at hun følte seg innestengt og stresset, og dette førte til at formen ble enda dårligere. Studiene startet noen uker senere, og Johanne møtte opp til tross for smerter og dårlig livskvalitet. 

– Jeg var stabilt dårlig og tålte ikke mat. Jeg kom i en vond spiral hvor jeg ikke fikk hjelp eller gode svar.

Hun kontaktet derfor en privat gastrospesialist. Etter nøye undersøkelser fikk hun diagnosen IBS-D som innebærer en hverdag med vedvarende diaré, smerter og lite energi. Hun fikk heller ingen symptomlette ved endring til lavFODMAP-dietten. Veien gikk deretter videre til IBS-poliklinikken i Bergen som ga tverrfaglig utredning og behandling. 

– Her ble jeg møtt med kompetanse, forståelse og empati. Samtidig ble det avtalt oppfølgingstimer - noe ingen andre hadde tilbudt før, sier Johanne. 


IBS-pasientenes møte med helsevesenet
Johannes første opplevelse som IBS-pasient i helsevesenet ble ikke den beste, og hun erfarte noe av det samme som hun selv fant i forskningen: IBS-pasienter opplever negative møter med helsevesenet der de opplever å ikke få støtte eller blir tatt på alvor. Mange får karakteristikker som hysteriske, at de overdriver eller at de bare forestiller seg sykdommen.

Johanne tror selv at dette er en følge av at det ikke finnes en konkret behandling for lidelsen.

– Foruten de som jobber tett på IBS-pasienter og problematikken, er det trolig stor kunnskapsmangel om IBS og dens kraftige påvirkning på livskvalitet og livsutfoldelse. Egen erfaring som IBS-pasient gjorde meg motivert for oppgaven, og jeg gledet meg til å gå i gang. 



​– IBS-pasientene forteller om ydmykende møter der de fikk karakteristikker som hysteriske, at de overdrev eller at de bare forestillet seg sykdommen.



IBS-pasientenes møte med helsevesenet
I sin oppgave har Johanne Grønnevik undersøkt ulik forskning og kunnskap om irritabel tarmsyndrom samt metodikk for mestringsstrategier som kan fremme livskvalitet hos IBS-pasienter. Hensikten med oppgave var å undersøke hvordan sykepleiere ved hjelp av kommunikasjonsverktøyet «Fire gode vaner» kan bidra til god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient.

– Sykepleieren har ansvar for en sykepleiepraksis som fremmer helse, og for pasienten er det viktig å forstå, bli forstått og bli tatt på alvor, sier Johanne. 

Da hun selv var i praksis, opplevde hun at dette ikke alltid stemte:

– Merkelig nok erfarte jeg ofte liten forståelse, og at helsevesenet kanskje ikke er så gode på tilrettelegging som de burde. 


Uhensiktsmessige mestringsstrategier 
IBS-pasienter tyr ofte til uhensiktsmessige mestringsstrategier for å håndtere sykdommens utfordringer, noe som ofte gjør vondt verre. Eksempler kan være selvmedisinering, inntak av triggende matvarer eller å ikke ta forskrevet medisin. Unngåelsesatferd som for eksempel å la være å spise, ikke bruke offentlige toalett, unnlate å trene eller ikke gå ut, er heller ikke uvanlig. 

I sin oppgave konkluderer hun med at sykepleieren skal fungerer som pasientens samarbeidspartner og medvirke til at pasientens utfordringer bedre håndteres ved å anerkjenne sykdommen og pasientens erfaringer. 

– Når samtalen tar utgangspunkt i pasientens verdier, tanker, forståelse og perspektiv kan sykepleieren fange opp pasientens hensiktsmessige mestringsstrategier og identifisere flere, og følgelig fremme mestring. God kommunikasjon med pasienten styrker pasienttilfredshet, bedre etterlevelse, mestring og helse.

I møte med pasientene kan sykepleieren bruke samtaleverktøyet «fire gode vaner» 
– De skal være støttende, empatiske, lyttende og forståelsesfulle overfor pasienten samt formidle gode holdninger. Sykepleieren må også ha god kompetanse om IBS, behandlingsalternativ og mestringsstrategier for at pasienten skal kunne oppleve at samtalen er nyttig, sier Johanne.



Sykepleieren må også ha god kompetanse om IBS, behandlingsalternativ og mestringsstrategier for at pasienten skal kunne oppleve at samtalen er nyttig.

Fikk sin bachelorgrad 
Johannes belønning etter tre svært krevende år ble beste karakter på bacheloroppgaven, men det har kostet.
 
– Jeg hadde aldri gjort det igjen! På mirakuløst vis klarte jeg å gjennomføre på normert tid, selv om jeg hver uke vurderte om jeg skulle slutte. Jeg erkjenner at «Flinke IBS-piker» spiser Imodium, biter tennene sammen - og står løpet ut. 


I dag jobber Johanne ved Kolstihagen sykehjem, og hun bidrar også med sin kunnskap i LMFs diagnoseutvalg og som frilanser for Fordøyelsen.

– Jeg kan godt tenke meg å jobbe med mage-tarmpasienter samt ta videreutdanning innen gastrosykepleie. En jobb innen forskning frister også, sier den ferske sykepleieren.

I vedlegget kan du lese hele oppgaven Mestring ved irritabel tarmsyndrom – Hvordan fremme mestring hos pasienter med irritabel tarmsyndrom?
I neste utgave av Fordøyelsen skriver Johanne mer om IBS.