Ny forskriftsendring: Kan ikke lenger nektes å gå på do

Det er stor glede i Mage-tarmforbundet over en foreslått forskriftsendring som sikrer retten til å gå på do under lange bussturer. Likevel har man en lang vei å gå, skriver brukerorganisasjonen i ny pressemelding.

Publisert: 11.01.2023

Av Miriam Ekelund.

Foto Buss: Brakar. Foto Mads Johansson: Ragnhild Elnæs, Kolonihaven.no.

Etter å ha kjempet i nesten ett år for deretter å bli støttet av en enstemmig Diskrimineringsnemnd, er det stor glede i Mage-tarmforbundet over en foreslått forskriftsendring som sikrer retten til å gå på do under lange bussturer. Likevel har man en lang vei å gå, mener brukerorganisasjonen.

Høsten 2021 innførte mobilitetsselskapet AtB i Trøndelag en praksis der toalettdørene var stengt under kjøring. Alle med behov for å gå på do måtte be sjåføren om å stoppe bussen, og deretter måtte bussen og øvrige passasjerer vente til personen var ferdig på toalettet før de kunne kjøre videre. Dette opplevdes som svært krenkende, spesielt for personer som på grunn av kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse er avhengig av hyppig og/eller umiddelbar tilgang til toaletter. Minst fire passasjerer skal også ha blitt stengt inne på busstoalettet som følge av den omstridte praksisen.

 

Sikrer bruk av toaletter

Mage-tarmforbundet gikk derfor sammen med åtte andre brukerorganisasjoner om et opprop og en klage til Diskrimineringsnemnda. 22. august i år fikk de støtte av en enstemmig Diskrimineringsnemnd, og nå tar også Samferdselsdepartementet grep. Et forslag til forskriftsendring som skal sikre alle rett til å benytte toalettet under kjøring, er nå ute på høring.

Bakgrunnen for forslaget er blant annet et møte med bruker- og pasientorganisasjoner, der de fortalte om sine utfordringer.

– Underveis i kampen mot AtB sin praksis ble det klart for oss at lovverket ikke er tydelig nok til å beskytte oss med mage-tarmsykdommer mot diskriminering. Selv om loven slår fast at setebelte skal brukes av sittende personer, har de fleste busselskaper tillatt toalettbesøk i en årrekke. Da AtB nektet folk å bruke toalettene under fart, ble vi og mange andre grupper i praksis fratatt busstilbudet vårt. Vi er derfor veldig glade for at Samferdselsdepartementet foreslår denne endringen, sier generalsekretær Mads Johansson i Mage-tarmforbundet.

 

Dropper toalett

Selv om brukerorganisasjonen er lettet over dommen fra Diskrimineringsnemnda og Samferdselsdepartementet sitt forslag til forskriftsendring, er ikke kampen vunnet. I løpet av høsten ble det nemlig kjent at Brakar, som er det fylkeskommunale kollektivselskapet i Buskerud, har bestilt busser uten toaletter til sine langdistanseruter. Det betyr ifølge FriFagbevegelse sin nettside at Brakar vil kjøre den 3,5 timer lange strekningen mellom Kongsberg og Geilo uten toalett om bord.

– Forskriftsendringen beskytter oss mot at eksisterende busstoaletter stenger, men per i dag setter ikke loven krav til at det skal være toaletter på busser som kjøpes inn. Vi frykter at flere selskaper vil gjøre som Brakar og droppe toalettene. Da vil veldig mange pasientgrupper i praksis miste kollektivtilbudet. Det vil være et stort tilbakeslag både mot inkludering og det grønne skiftet, sier en oppgitt generalsekretær.

Johansson lover å påpeke i høringssvaret til Samferdselsdepartementet at det også burde stilles krav til toaletter om bord i alle langdistansebusser. Han oppfordrer samtidig alle Mage-tarmforbundets følgere og medlemmer til å svare på høringen som ligger ute.

– Hvem som helst kan sende inn høringssvar, også privatpersoner. Det ville styrket saken vår om mange sender sin støtte til forskriftsendringen, men også påpeker mangelen i loven som gjør at selskapene kan kjøpe inn langdistansebusser uten toaletter, sier Johansson.

Han etterlyser at pasientgrupper med behov for hyppige toalettbesøk tas inn i planer for universell utforming, slik at også deres behov blir ivaretatt i det offentlige rom.

– Dette er i bunn og grunn en debatt om hvilket samfunn vi skal ha, og hvorvidt kollektivtilbudet skal være for alle eller kun for utvalgte grupper. Dette er en debatt om vi virkelig ønsker et inkluderende og universelt utformet samfunn, og om flere skal velge kollektive og klimavennlige transportformer. Dersom Brakars synspunkter vinner frem og får fotfeste i landet, må vi samtidig erkjenne at det norske samfunn rett og slett ikke er for alle. Dette vil vi jobbe for å unngå, sier Johansson før han avslutter:

– Vi håper at dommen i Diskrimineringsnemnda og forskriftsendringen til Samferdselsdepartementet vil bevisstgjøre makthaverne om at det er en stor gruppe mennesker som er forsømt i dagens regelverk, og at dette igjen kan starte en bredere diskusjon rundt tilrettelegging for denne gruppen.