Du er nå logget inn!
– Det er så mange som reagerer på løk og hvitløk, og flere av dem blir så syke, at jeg mener dette burde behandles på lik linje som allergener, mener Lene Remåd, som har irritabel tarm (IBS).
Selv kan hun ikke røre andre løkprodukter enn selvdyrket gressløk i perioder der magen er mer stabil. Dersom hun får i seg løkprodukter gjennom maten, får hun store magesmerter.
– I verste fall greier jeg ikke å gå på jobb og må holde sengen til jeg er bedre. Det føles ut som å være matforgiftet, forteller hun.
Løkprodukter kan være svært problematisk for mange med mage-tarmsykdommer, og disse produktene står på nei-listen for de som går på lavFODMAP-dietten. Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) tok kontakt med Mattilsynet etter at Remåd tipset oss om at disse ingrediensene ikke nødvendigvis oppgis i ingredienslisten her i Norge.
Mattilsynet bekrefter dette i en e-post. De forteller at ifølge Matinformasjonsforskriften, plikter ikke matvareprodusentene å oppgi ingredienser som inngår i krydderblandinger og som utgjør mindre enn 2 % av det ferdige produktet. Det kan da gå under «krydder», «Krydderblanding», «krydderurt» eller «blanding av krydderurter». Dersom det er snakk om en av de 14 godkjente allergenene, skal det derimot alltid oppgis.
Generalsekretær i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF), Mads Johansson, synes ikke dette er godt nok.
– Løk og hvitløk er noe mange reagerer på. Jeg mener det derfor burde vært et krav om å merke dette, også når det utgjør under 2 % av produktet. Generelt tror jeg befolkningen er interessert i å vite hva de putter i seg, og jeg er tilhenger av mest mulig åpenhet rundt dette, sier han.
FODMAP er betegnelsen på enkelte kortkjedede karbohydrater (sukkermolekyler) som går gjennom en fermenteringsprosess i tykktarmen der det dannes gasser. Matvarer som er høye på FODMAP kan derfor gi økt gassdannelse, smerter og forstyrret avføringsmønster. Alle løkprodukter, med unntak av den grønne delen av vårløk og purreløk, er høye på FODMAP. Forskning har vist at 70 % av personer med irritabel tarm (IBS) opplever bedring av plagene ved å begrense inntaket av FODMAPs ved å gå på en lavFODMAP-diett. Det innebærer for de fleste at de må kutte ut løkprodukter.
Lene Remåd er medlem av både norske og internasjonale Facebook-grupper for personer med IBS og for dem som går på lavFODMAP-dietten. Hun forteller at løk er problematisk for veldig mange av dem.
– Når man reintroduserer mat, er det mange som fortsatt ikke kan spise løk og hvitløk. Det ser ut til å være problematisk for de fleste medlemmene av disse gruppene. Når noen forteller om løk som skjulte ingredienser i ulike matvarer, er det gjerne flere som svarer «å, er det derfor jeg blir syk av det produktet». Skjulte ingredienser er et så stort problem at Mattilsynet og produsentene bør gjøre noe med det, sier hun engasjert.
Les også: Lovlige tilsetningsstoffer kan fremkalle tarminflammasjon
Remåd anslår at hun har tatt kontakt med 15 matvareprodusenter for å undersøke om produktet inneholder løk eller hvitløk. I tillegg har hun sjekket med lavFODMAP-appen NOBA og Facebook-gruppene utallige ganger.
– Det enkleste er å holde seg helt unna halvfabrikata for sikkerhets skyld, men noen dager har man ikke tid og overskudd til å være superkokk og man vil lage noe enkelt, sukker hun.
Ida Husby Swendgaard viser hvordan Noba-appen kan skanne et produkt og vise om det er lavFODMAP eller ikke. Foto: Noba
Ida Husby Swendgaard er gründer og daglig leder i Noba, som har utviklet en app for personer som går på lavFODMAP-dietten. Hun har vært klar over problemstillingen med løk og hvitløk som skjulte ingredienser helt siden oppstarten i 2018. Hun synes det er beklagelig at ikke alle ingredienser må oppgis.
– Det er synd, fordi det gjør livet på en lavFODMAP-diett enda vanskeligere enn det allerede er. Vi vet jo alle at løk og hvitløk gir mye smak, men det er mange som reagerer på det, selv i små mengder. Dette kan også gjøre at man kutter ut flere varer enn nødvendig fordi man ikke ønsker å «ta sjansen» på et produkt som inneholder løk eller hvitløkskrydder, sier hun.
De som bruker Noba-appen kan skanne strekkoden på produktene med mobilen når de er i butikken. De vil da få opp Nobas vurdering av om produktet er lavFODMAP eller ikke. Skjulte ingredienser betyr merarbeid for Noba, som hittil har lagt inn 17 000 produkter i appen i samarbeid med ernæringsfysiologer.
– Det gjør jobben vår vanskeligere, og vurdering av FODMAP-innhold i produktene i appen tar lengre tid fordi vi må kontakte produsent for alle produkter hvor det er usikkerhet rundt hvorvidt produkter inneholder løk eller hvitløkskrydder, forteller hun.
– Så dere sjekker alltid om det er løkprodukter i varen før dere legger den til?
– Ja. Våre fagpersoner kontakter produsent dersom det er usikkerhet om produktet inneholder løk eller hvitløkskrydder. Det er en stor, men nødvendig jobb. Da slipper forbrukerne å kontakte produsenten selv, sier app-gründeren og legger til:
– Når det er sagt er det faktisk et par produsenter, som Gilde og Prior, som deklarerer løk og hvitløk selv i små mengder fordi de vet at det er mange som reagerer på det. Det er supert hvis flere produsenter blir klar over problematikk rundt tilsetning av løk og hvitløk.
Johansson i LMF er takknemlig for at Noba tar denne jobben for forbrukerne.
– Jeg må gi honnør til Noba for at de tar jobben med dette. Men jeg syns samtidig det er synd og unødvendig at de får merarbeid. Det beste hadde vært om produktene var godt merket. Det er flott å høre at noen produsenter går foran og merker løk og hvitløk, jeg håper flere vil gjøre dette, sier generalsekretæren.
For de som bruker Noba-appen, tipser Swendgaard om at det går an å lagre de produktene man kjøper ofte i appen. Da vil man få en notifikasjon dersom det skulle skje endringer i et produkt.
Mattilsynets Nina Lødrup forteller at merking av matvarer er bestemt av EU, og at Norge følger disse reglene. Hun kjenner ikke til at EU har planer om å endre sine regler for merking av matvarer. Foto: Mattilsynet
Nina Lødrup er seniorrådgiver i seksjon biologisk mattrygghet i Mattilsynet. Hun forteller at dagens krav til merking av matvarer er et resultat av en avveining av forbrukernes behov og byrden merkekravene legger på matvareprodusentene.
– Hvis alle forbrukeres ulike behov skulle hensyntas, ville merkingen kunne bli svært omfattende og komplisert, sier hun.
– Hvorfor kan man ikke bare stille krav til at produsentene må være totalt åpne om absolutt alt som puttes i produktene?
– Norge har et felles regelverk med EU på dette området. Så vidt oss bekjent, har det ikke vært diskutert å endre dette.
– Nå som vi nå påpeker denne problemstillingen – vil dere ta en gjennomgang av dette regelverket?
– Det er tatt særlige hensyn til allergikere i kravene til opplysninger om matvarer. Det er foretatt en vitenskapelig vurdering av hvilke stoffer som en betydelig del av allergikere i EU, reagerer på. For disse stoffene/ingrediensene er det særlige krav til merkingen. Her har den høye forekomsten av allergikere og den alvorlige helsefaren allergener kan utgjøre for en del forbrukere, blitt veiet opp mot den ekstra byrden virksomheten har i merkingen av matvarer som inneholder de 14 mest vanlige allergenene i Europa, sier Mattilsynets seniorrådgiver.
Mads Johansson i LMF er ikke fornøyd med svaret fra Mattilsynet.
– Personer med irritabel tarm og andre mage-tarmsykdommer utgjør en enorm stor gruppe, og det er mange som reagerer på løk. Selv om dette ikke kalles allergi, burde det vært tatt hensyn til. Plagene for den det gjelder kan være betydelige. Jeg tror fordelene ved å merke maten er store for produsentene, da kundene får oversikt over hva de kan kjøpe. Det er nok mange som ikke tør å kjøpe et produkt i dag i frykt for å bli syke, sier han.
LMF vil ha en dialog videre med matvareprodusentene for å prøve å få flere til å merke bedre.
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem