Tekst: Ylva Leigh Henriksen
Foto: Privat

Lørdag 21. november 2020 ble det avholdt landsmøte for LMF og 21 år gamle Ylva Leigh Henriksen ble valgt til ungdomsleder.

Her kan du bli bedre kjent med Ylva – ei sprudlende jente som LMF er veldig glad for å ha med på laget:

Jeg er 21 år, og bor i Oslo sammen med kjæresten min og to katter. Jeg har diagnosen Crohns sykdom og irritabel tarm (IBS).

Jeg studerer sykepleie på Lovisenberg Høgskole i Oslo, og er etter planen ferdig utdannet til våren. Ved siden av studiet jobber jeg på en sykehusavdeling, noe jeg trives veldig godt med. Det er den perfekte stillingen for min del, hvor jeg får kombinere teorien fra skolen med praksis.

Allsidig kunnskap om fordøyelsessykdommer
På sykepleierstudiet har jeg lært mye om både anatomi, fysiologi og sykdomsprosesser. Jeg har i tillegg vokst opp med en mor som har ulcerøs kolitt. Derfor kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har ganske inngående kunnskap om fordøyelsessykdommer. Men tross alle disse forkunnskapene, hadde jeg aldri klart å se for meg at dette var noe som kunne ramme meg. Det slår meg hvor rart det er å ikke greie å gjenkjenne at det foregår en sykdomsprosess i sin egen kropp, selv om man vet så godt hva sykdommen dreier seg om.

Ble magesyk i eksamensperioden
Sykdommen min debuterte i mai 2020. Jeg var i innspurten av eksamensperioden, og trodde at jeg hadde fått blindtarmbetennelse. Samtidig var jeg veldig lite bekymret, og planla å vente med å oppsøke legevakt til jeg hadde fått gjennomført siste eksamen. Det tok heldigvis ikke lang tid før jeg skjønte at jeg måtte kaste inn håndkleet og legges inn. Jeg var fortsatt rimelig sikker på at jeg skulle rekke å fjerne blindtarmen og skrive ferdig eksamen. Da jeg våknet etter det som skulle være en appendektomi (fjerning av blindtarmen), ble jeg informert om at blindtarmen var i god behold, men de hadde funnet andre ting som måtte utredes videre.

Etter en krevende prosess kunne de konkludere med at jeg hadde Crohns sykdom. 

Gikk gjennom en sorgprosess
Den umiddelbare reaksjonen min var at dette skulle jeg ta på strak arm. Dette skulle jeg greie å bli kvitt. Samtidig var jeg innerst inne veldig klar over at dette var en sykdom som jeg aldri kom til å friskmeldes fra. Det ble en slags sorgprosess, hvor jeg bekymret meg for videre studieløp, karrieremuligheter, samliv, sosiale relasjoner og livskvalitet. Jeg fikk ekstremt god oppfølging av sykehuset og det sosiale nettverket mitt i denne perioden, noe som la til rette for at det ble håndterbart. Nå er det et halvt år siden, og jeg lever livet som før – bare på en mer planlagt og tilrettelagt måte.

Jeg har skjønt at nøkkelen er å ikke la sykdommen styre hverdagen. Sykdommen skal tilpasse seg meg, og jeg skal tilpasse meg den. Det samspillet er essensielt for å leve det livet man vil, og samtidig forebygge tilbakefall.

Overveldende prosess
I prosessen med å bli kjent med denne sykdommen, har jeg blitt veldig klar over hvor stort informasjonsbehov man har som nydiagnostisert kroniker. Det er mye å forholde seg til på en gang, og det tar tid å sortere alt. Samtidig som man skal forholde seg til forpliktelser, skole, jobb, venner og familie, må man plutselig ta stilling til legemidler, bivirkninger, behandling, sykehuskontroller og innleggelser. Felles for mange av medlemmene LMF er at sykdommen debuterer i ung alder, slik som hos meg. Derfor regner jeg med at det er flere som kan ha følt på denne overveldende følelsen.

Ulike faser av kroppskunnskaping
I august deltok jeg på en forelesning om kroppskunnskaping. Dette er et begrep som Forskningsleder/professor ved Lovisenberg Diakonale Høgskole, Kristin Heggdal, bruker i forbindelse med forskning hun har utført på kronisk syke pasienter. Hun beskrev hvilke faser pasienter går gjennom i når de blir kjent med den kroniske sykdommen sin, og hvilke strategier man bruker for å prosessere situasjonen. Jeg har brukt denne forskningen til å bearbeide min egen situasjon, og vil anbefale flere å lese Heggdals artikkel her.

Gleder meg til å jobbe med LMFs ungdommer
Som ungdomsleder i LMF skal jeg arbeide for økt kunnskap og sykdomsinnsikt hos unge medlemmer, så vel som å legge til rette for at alle opplever en følelse av fellesskap. Dette er sykdommer som mange opplever som tabu å snakke om, og slik burde det ikke være. Personlig er jeg avhengig av at menneskene rundt meg vet om sykdommen, slik at omgivelsene kan tilrettelegges. Derfor vektlegger jeg åpenhet i stor grad.

Jeg gleder meg til tiden fremover, og oppfordrer alle til å ta kontakt dersom de har spørsmål eller andre henvendelser.

E-postadressen min er ungdomsleder@lmfnorge.no.

Hilsen Ylva!