Du er nå logget inn!
Tekst: Marte Hegstad
Den britiske nettavisen Huffington Post UK skriver at «superbæsjere» stadig blir mer ettertraktet da avføringen deres kan hjelpe mage- og tarmpasienter som er mottakere av avføringstransplantasjon.
Men, hvordan fungerer dette egentlig?
Hva er fekaltransplantasjon – som det heter på fagspråket når man overfører avføring fra én person til en annen?
Og hvem i huleste er disse folkene som er utstyrt med superbæsj?
Hva i all verden er det de har, som vi andre mangler?
Fekaltransplantasjon kan bidra til bedring hos de med kroniske mageplager som for eksempel tarminfeksjoner, irritabel tarm og ulcerøs kolitt.
Det antas også at slik behandling også kan hjelpe pasienter med sykdommer som diabetes, astma, allergi og multippel sklerose, skriver Huffington Post UK.
Her i Norge er det flere sykehus som har begynt å ta i bruk behandlingsformen.
Les mer om pågående forskning på fekaltransplantasjon i Norge, her.
Hvordan foregår en fekaltransplantasjon?
Fekaltransplantasjon innebærer at en overfører bakterier fra avføringen til en frisk person over til den syke mottakeren. Avføringen blir selvsagt prosessert og behandlet på forhånd, slik at mottakeren spiser den som hvilken som helst annen medisin – i pilleform. Målet med en slik transplantasjon er å gjenopprette tarmfloraen hos mottakeren.
Fekaltransplantasjoner kan, i følge Huffinton Post, kurere opp til 90% av tarminfeksjoner, mens andre tilstander som for eksempel inflammatorisk tarmsykdom, ligger rundt 20%.Nye studier viser imidlertid at superbæsjere kan bidra til å booste disse tallene betraktelig, i pasientenes favør.
Hvem kan klassifiseres som «superbæsjer»?
Superbæsjerne har både flere og mer ulike varianter av bakterier og mikrober i tarmene sine enn oss «vanlig dødelige» med såkalt gjennomsnittavføring. Den generelle helsetilstanden til donoren spiller også inn, og det er selvsagt at de skal ha et velfungerende fordøyelsessystem.
- Donorene er anonyme og gjennomgår strenge tester på forhånd, slik at man utelukker at donoren har bakterielle-, parasittiske eller virusinfeksjoner.
- Donorene går jevnlig til kontroller og tar prøver som testes i laben.
- De er nødt til å følge en spesifikk diett som innebærer mye tettpakket næring og prebiotika.
- Røyking er strengt forbudt, og de må være slanke.
- Dersom donorene må gå på antibiotikakur, er de straks ikke lenger en superbæsjer.
Men, uansett hvor «perfekt» tarmfloraen til en superbæsjer er, er det ikke sikkert at fekaltransplantasjonen vil fungere, da genetiske ulikheter hos donor og mottaker kan spille inn.
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem