Du er nå logget inn!
Silje Kristin Antonsen er organtransplantert og har stomi, og går derfor på immundempende medisiner. Hun fikk Pfizer-vaksinen mot Covid-19 i mars og april i år, og to uker etter den siste dosen fikk hun bekreftet gjennom en blodprøve at det var dannet antistoffer. Hun valgte derfor å dra på en nødvendig reise til Spania, for å overta en leilighet. Mens hun var der, ble hun syk.
– Det var hetebølge, så jeg tenkte at jeg ble syk på grunn av vekslingen mellom varmt vær og aircondition, forteller hun.
Da hun tok kontakt med legen sin på Rikshospitalet, fikk hun beskjed om å teste seg for Covid-19 før de kunne gjøre mer. Prøven var positiv.
– Jeg har hatt influensa med lungebetennelse før, og det kjentes omtrent slik ut. Jeg fikk aldri pusteproblemer eller noe slikt, så jeg trengte ikke medisinsk behandling ut over at jeg var i kontakt med Rikshospitalet over telefon. De justerte medisindosene, slik at jeg fikk mer kortison for å bekjempe sykdommen, forteller Antonsen.
Etter 4-5 dager var hun frisk igjen, og hun hostet til et par dager etter at 10-dagers karantenen var over. Hun var i Spania sammen med samboeren og et vennepar, men ingen av de andre ble smittet.
– Dette er nok fordi jeg har dårlig immunforsvar. Som organtransplantert må jeg alltid passe meg og ha god håndhygiene, forteller hun.
Det har gått to måneder siden Antonsen var syk. Hun sliter ikke med utmattelse og pusten, men smaks- og luktesansen er fortsatt borte.
– Jeg savner å kjenne hva jeg spiser, men hvis jeg skal trekke frem noe positiv med å få Covid-19, så er det at jeg er mindre kvalm. Jeg tar vanligvis kvalmedempende medisiner. Det føles som om systemet mitt er numment, og jeg slipper derfor å gå rundt og være kvalm. Jeg har også mindre smerter, så det er noe positivt med det, ler hun.
"Jeg savner å kjenne hva jeg spiser, men hvis jeg skal trekke frem noe positiv med å få Covid-19, så er det at jeg er mindre kvalm"
En rekke studier (f.eks. disse studiene: 1, 2, 3) har vist at gjennomgått sykdom gir bredere og mer langvarig immunitet enn vaksinen, men for Antonsen er nivået av antistoffer fortsatt lavt.
– Jeg kommer til å ta influensa-vaksinen nå, så jeg må vente to uker med å ta tredje dose av Covid-vaksinen. Men jeg kommer til å ta den også, forteller hun.
I midten av september ble det bestemt at blant annet immunsupprimerte IBD-pasienter skulle få tilbud om en tredje dose fordi man frykter at de ikke danner nok antistoffer etter å ha fått vaksinen. Ny forskning viser imidlertid at effekten avtar raskt også i den øvrige befolkningen. En stor svensk studie viser at for de vaksinerte med Pfizer-vaksinen, var det bare halvparten av antistoffene igjen etter 3 måneder og 15 % igjen etter 7 måneder.
Forskningsleder Charlotte Thålin forteller til SVT at forskingen ble gjort på sykehusansatte, altså «unge og friske» mennesker. Hun frykter at dette ser verre ut for mer sårbare grupper. Det er nå bestemt at også alle over 65 år skal tilbys en tredje dose her i Norge. Flere land har kommet lengre i denne prosessen enn oss. I Israel er vaksinepassene ugyldige for de som ikke har tatt en tredje dose. Det betyr at de ikke får adgang til restauranter, treningssentre, gudshus med plass til flere enn 50 personer, kultur- og sportsarrangementer, universiteter, biblioteker med mer. I Israel er dessuten en fjerde dose allerede under planlegging.
FHIs ukesrapport for uke 40 viser at siden vaksineringen mot Covid-19 startet i Norge, har 217 fullvaksinerte og 70 delvaksinerte blir lagt inn på sykehus på grunn av Covid-19. Man ser at andelen fullvaksinerte blant de sykehusinnlagte er stigende. I uke 40 var det 46 pasienter lagt inn på sykehus i Norge med Covid-19. Av disse var 26 uvaksinerte (57 %) og 20 vaksinerte (43 %).
– Sannsynligvis vil det hjelpe mye når de over 65 år nå tilbys en tredje dose. I andre land har det medført en tydelig nedgang i antallet innleggelser. Vi har sett at andelen fullvaksinerte med såkalt «gjennombruddsinfeksjon», det vil si at de blir smittet og får symptomer tross vaksineringen, har vært økende i mange land. Vaksinering av dem over 65 år med en tredje dose i Norge vil nok redusere antallet fullvaksinerte som innlegges, sier Helsedirektoratets assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til Dagbladet.
"Vi har sett at andelen fullvaksinerte med såkalt «gjennombruddsinfeksjon», det vil si at de blir smittet og får symptomer tross vaksineringen, har vært økende i mange land"
Det pågår norsk forskning som kartlegger nettopp effekten av vaksiner for de som går på immundempende medisiner. Studien som involverer pasienter med gastroenterologiske og revmatologiske pasienter, heter Nor-vaC (The Norwegian study of vaccine response to COVID-19), og er initiert av gastromedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus) og revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus. Oslo Universitetssykehus og Folkehelseinstituttet (FHI) er også viktige samarbeidspartnere.
På Ahus er 700 pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt og Crohn’s sykdom), autoimmun hepatitt, samt levertransplanterte inkludert. Disse ble rekruttert mellom januar og juni i år, før de fikk sin første dose av vaksinen. På den måten har man kunnet følge med på nivået av antistoffer i blodet før og etter vaksinedosene.
– De fleste responderer godt på vaksinen, men hos 10-15 % av denne pasientgruppen ser vi at vaksineeffekten ikke er god nok, forteller overlege og PostDoc Kristin Kaasen Jørgensen, som er leder for studien på Ahus.
"De fleste responderer godt på vaksinen, men hos 10-15 % av denne pasientgruppen ser vi at vaksineeffekten ikke er god nok"
– Bør personer med IBD som går på immundempende medisiner gå til legen for å teste nivået av antistoffer?
– Alle pasienter som står på immundempende medisiner tilbys nå en tredje vaksinedose. Det er dermed ikke nødvendig å måle antistoffnivået først, sier Jørgensen.
– Personen vi har intervjuet er organtransplantert. Hun var fullvaksinert og har hatt Covid-19. Likevel er nivået av antistoffer lavt. Hjelper det da å fortsette å sette nye doser?
– Ut fra det vi vet fra litteraturen på emnet i dag er det grunn til å tro at antistoffnivået hos organtransplanterte vil øke ved å sette en tredje dose. En ser også for seg at det kan bli aktuelt med en fjerde dose på sikt, sier forskningslederen.
– Vi har sett at det er del bivirkninger med disse vaksinene. Er det trygt å fortsette og fortsette å ta nye doser?
– Ut fra våre erfaringer på Ahus, er det ingen ting som tyder på at en tredje dose gir flere bivirkninger, sier Jørgensen.
Folk må selv kontakte sitt lokale vaksinekontor for å avtale time for tredje vaksinedose.
– Jeg anbefaler alle pasienter på immundempende medisin å gjøre dette. Det er også viktig at man ikke slutter å ta medisinene sine i forbindelse med vaksineringen. En stopp i medisineringen kan føre til et oppbluss av sykdommen som kan være svært uheldig, sier forskningslederen.
"Det er også viktig at man ikke slutter å ta medisinene sine i forbindelse med vaksineringen"
– Er det andre ting man kan gjøre for å styrke immunforsvaret?
– Generelle råd er å unngå unødig stress, sørge for å sove nok og spise sunn og næringsrik mat. Det er også viktig å være i regelmessig bevegelse og generelt ta godt vare på seg selv.
Jørgensen forteller at deltakerne i Nor-vaC studien skal følges opp jevnlig i opptil fem år, initialt hver 3. mnd. I tillegg til antistoffrespons kartlegger de også andre deler av immunforsvarets aktivitet i forhold til covid vaksinerespons, bla T-cellenes aktivitet.
Forskningsteamet jobber nå med å sammenfatte funnene fra første fase av forskningen, der resultatene vil bli publisert i løpet av høsthalvåret.
En stor forskning som ble publisert i European Journal of Epidemology, viser at det ikke er noen sammenheng mellom høy vaksinasjonsgrad i et land og antallet personer som blir smittet av Covid-19. I denne forskningen har man undersøkt 68 land og nesten 3000 fylker i USA.
Forskerne sammenfatter funnene slik:
“Faktisk ser man en marginal positiv sammenheng på en slik måte at land med høyere andel av befolkningen som er fullvaksinert, hadde flere Covid-19-smittede per 1 million mennesker. Spesielt kan man merke seg at Israel med over 60 % av befolkningen fullvaksinert hadde høyest antall Covid-19-smittede per 1 million mennesker de siste 7 dagene. Manglende sammenheng mellom antall fullvaksinerte og nye Covid-19-tilfeller blir eksemplifisert videre av for eksempel Island og Portugal. I begge landene er over 75 % av befolkningen fullvaksinert, men de har flere Covid-19-smittede per 1 million innbyggere enn land som Vietnam og Sør-Afrika, der omtrent 10 % av befolkningen er fullvaksinert.»
Sara Viksmoen Watle er overlege og spesialist i barnesykdommer. Hun jobber i FHIs Avdeling for smittevern og vaksine, og forklarer dette på følgende måte:
– Antall personer som tester positivt for koronaviruset vil være avhengig av blant annet teststrategien i landet. En positiv PCR-test betyr at man har funnet rester av virus i luftveiene, men det betyr ikke nødvendigvis at dette viruset formerer seg og kan gjøre personen syk eller at det kan smitte videre – dette gjelder spesielt for fullvaksinerte. Mange av landene som har høy vaksinasjonsdekning er ressursrike land som også har høy testkapasitet. Land som tester mye, vil derfor finne mer enn land som tester mindre. Vaksinene beskytter ikke fullstendig mot at viruset kan feste seg på slimhinnene dersom man blir eksponert for det, derfor vil noen fullvaksinerte også kunne bli smittet, men i mye lavere grad enn uvaksinerte. Ser man på den samlede kunnskapen, har covid-19 vaksiner bidratt til betydelig reduksjon av sykdomsbyrden, mener hun.
"En positiv PCR-test betyr at man har funnet rester av virus i luftveiene, men det betyr ikke nødvendigvis at dette viruset formerer seg og kan gjøre personen syk eller at det kan smitte videre"
– Da vaksinasjonen mot Covid-19 startet ble vi lovet over 90 % beskyttelse. Nå har en svensk forskningsundersøkelse vist at unge og friske mennesker bare har igjen 15 % av antistoffene etter 7 måneder. Man frykter at tallet er enda levere for sårbare grupper. Betyr det at man tok feil?
– At antistoffnivået faller over tid vet vi fra andre vaksiner også, og det er sånn immunforsvaret er laget. Antistoffer er viktig for beskyttelsen, men vi vet ikke enda hvilket nivå som er nødvendig for beskyttelse. I tillegg til at det dannes antistoffer, dannes det også hukommelsesceller som raskt vil kunne lage mer antistoff hvis du blir eksponert for viruset. Fallende antistoffer over tid kan påvirke beskyttelsen mot å bli smittet med viruset, men fra store befolkningsstudier fra flere land som undersøker beskyttelse mot infeksjon, så ser vi at det fortsatt er ganske god beskyttelse selv et halvt år etter fullført vaksinasjon. I tillegg viser studiene at beskyttelsen mot å bli alvorlig syk med koronaviruset fortsatt er svært høy, rundt 90 %, sier hun.
Overlegen forteller at siden det er knyttet stor usikkerhet til hvilket antistoffnivå som beskytter mot sykdom, bør det være pasientens grunntilstand og graden av immunsvekkelse som er avgjørende for behov av en 3. dose, og ikke antistoffnivået.
– Denne vaksinen har hatt usedvanlig mange bivirkninger. Statens legemiddelverk har nå fått rundt 35 000 meldinger om bivirkninger. Av de behandlede sakene (ca 54 %) mistenker man 210 dødsfall og 3023 alvorlige bivirkninger. Hva tenker dere om risikoen ved å gi folk gjentatte boosterdoser?
– Det er gitt over 7 millioner vaksinedoser, så antall meldte bivirkninger er relativt lavt i forhold til hvor mange som er vaksinert. Det er lav terskel for å melde om mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon i Norge, og helsepersonell og befolkningen har blitt oppfordret til å melde på mistanke. De aller fleste mistenkte bivirkninger som er meldt til Legemiddelverket dreier seg om kjente og forbigående bivirkninger som forekommer etter mange andre vaksiner også, for eksempel hodepine, feber, kroppsvondt og tretthet. Dødsfallene har først og fremst vært blant eldre og skrøpelige personer, og personer med alvorlige underliggende sykdommer. I mange av tilfellene er det usikkert om vaksinen er årsaken til dødsfallet. Tidsnær sammenheng mellom en hendelse og vaksinasjon betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng, mener hun.
"Tidsnær sammenheng mellom en hendelse og vaksinasjon betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng"
– Er det virkelig akseptabelt med over 3000 alvorlige bivirkninger for en sykdom som har drept litt over 800 mennesker?
– De fleste av de alvorlige mistenkte bivirkningene som er meldt gjelder sykdommer som opptrer ganske ofte i befolkningen. Hendelsene kan derfor være tilfeldig sammenfall i tid. Et eksempel på dette er for eksempel vanlige blodpropper som er ganske vanlig i visse deler av befolkningen og hvor det så langt ikke er påvist noen sammenheng med mRNA-vaksinene. Alle tilfeller av mistenkte bivirkninger hvor personen har vært innlagt på sykehus klassifiseres også alltid som alvorlige, uavhengig av om hendelsen var alvorlig. Et eksempel på dette kan for eksempel være besvimelser hvor vurdering på sykehus har vært nødvendig for å utelukke alvorlig allergisk reaksjon, forteller Watle.
Hun forteller at det ikke ser ut til å være mange bivirkninger forbundet med distribusjon av 3. dose for de med svekket immunforsvar.
– Studiene som har undersøkt effekt og sikkerhet ved bruk av 3.dose til personer med svekket immunforsvar er relativt små og oppfølgingstiden kort. Sjeldne bivirkninger som kan oppstå etter lenger tid vil ikke fanges opp i disse studiene, men det er ikke vist noen alvorlige bivirkninger på kort sikt. Stor sett rapporteres det om milde/moderate og forbigående bivirkninger, tilsvarende det som er kjent etter de første to dosene. Siden personer med svekket immunforsvar ikke reagerer like godt på vaksinasjon som friske, så har de generelt sett mindre bivirkninger enn friske. Dette er kjent fra andre vaksiner også. Når vi vurderer om vi skal anbefale en vaksine, er vi opptatt av at nytten ved vaksinasjon er større enn risikoen for eventuelle alvorlige bivirkninger. Siden risikoen for å bli alvorlig syk kan være høy hos en del av disse gruppene, vurderes det at nytten her er større enn ulempen, sier FHIs overlege.
Silje Kristin Antonsen er ikke redd for å ta flere vaksinedoser mot Covid-19.
– Nei, jeg kommer til å ta alle dosene jeg får tilbud om. Jeg stoler fullt og helt på de anbefalingene vi får.
Antonsen ble vaksineskadet etter svineinfluensavaksinen, men det har ikke skremt henne fra å stole på vaksiner.
– Jeg var sengeliggende i ett år på grunn av utmattelse, og jeg kjenner flere andre som også var syke. Likevel har jeg tatt valget om å ta alle vaksinene som tilbys, siden jeg har store helsemessige utfordringer. Jeg stoler på at forskningen har gått fremover siden svineinfluensavaksinen, sier hun.
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem